Stærkt om klima

Bjørn Stærk skriver et glimrende forsvar for rasjonell vitenskapelighet i politiske beslutningsprosesser, når han argumenterer for å være en ydmyk skeptiker overfor vitenskapelige problemer som global oppvarming. I praksis innebærer dette at man vurderer overfladisk kvaliteten på den vitenskapelige produksjonen innenfor et felt. Dersom den virker adekvat, følger man konsensusposisjonen.

Spesielt viktig er argumentet om vår evolusjonære tilpassing til miljøet. Ettersom vi er et resultat av hundretusener av år med tilpassing til den jordkloden vi har, er alle endringer sannsynligvis til det verre. Denne innsikten er helt sentral mot enkelte liberalister med argumenter av typen «det kan jo hende det nye klimaet gjør Sahara fruktbar».

Det er dog interessant at Stærk er såpass uinteressert i tiltak. Den vitenskapelige konsensuslinja på hva som kan fungere for å unngå disse skadelige endringene er forholdsvis klar. Jeg undres hvilket prinsipp som gjør at Stærk mener disse teoriene bør tillegges mindre vekt enn de rent deskriptive.

Jeg er også usikker på hva Stærk mener om atomkraft. Han nevner det overfladisk som en billig klimaløsning, men å kalle det billig virker i denne sammenhengen noe enkelt (for ikke å si billig). Jeg er sikker på at han er kjent med utallige innvendinger. Hvorfor er ikke disse av like stor betydning som innvendingen om at reduksjon av oljeforbruket blir kostbar?