Bohus og kjønnsroller
A propos 8. mars.
Møbelkjeden Bohus kjører en reklamekampanje rettet mot kvinner, med slagordet «damene først…». I TV-reklamen vises et «intervju» med noen skuespillere der mannen fremstilles som ekstremt skeptisk til endringer i hjemmet. Han vil ikke ha noen ny sofa, for den de kjøpte for femten år siden skulle «holde i tredve år», i følge selgeren.
Moralen er at menn er ubrukelige på å holde hjemmet pent og moderne. Avgjørelser om design, pengebruk og innredning bør overlates til de langt mer estetiske og intelligente kvinnene.
Dette bygger opp en myte om mannen som estetisk mindreverdig, til tross for at mange (de fleste?) av historiens største estetikere og kunstnere var menn. Som en del av denne myten må også kunstnere brandes som litt mindre mann enn andre - litt sånn homofil i kantene. Denne myten bygger i sin tur opp under en eldgammel struktur i hjemmet: Mannen bor blant kvinnens ting.
Jeg tror - og har personlig erfart - at det er en kime til veldig mye konflikt og skuffelser i et parforhold. Fra husdekorererens side - som oftest kvinnen - er det en skuffelse å oppleve at alle de flotte dekorasjonene, stearinlysene, fargekodene på badet og alle mulige andre småting blir totalt neglisjert av husbeboeren - som oftest mannen. For ham er gardiner noe som sperrer sola ute under fotballkamp og stearinlys er fine når strømmen går, fordi han ikke har vært involvert i det hele tatt i byggingen av alt dette vakre.
Og dette er ikke kvinnens ansvar. Mennene avskriver som oftest seg selv. Det er ikke tøft å kunne noe om estetikk. Det er ikke mandig å ha en mening om hvor bokhylla bør stå, med mindre det har praktiske konsekvenser. Det er litt homofilt, liksom.
Samspillet i et hjem der en skaper all hyggen og den andre sliter den ned, er nødt til å fortone seg som en kamp. Jeg er selv en mann, og jeg har selv holdt meg unna estetikk hele mitt liv. Man må jo være tøff. Nå prøver jeg så godt jeg kan å engasjere meg i det vakre, og det gir masse glede. Det er til og med superenkelt! Man trenger bare å se på mulighetene og peke på den du helst vil ha. Omtrent som å velge sjokolade. Smaken er som baken - men begges smak er like viktig.
Riktignok kranglet jeg og madamen om plasseringen av noen bilder i flere dager, men det hjemmet vi befinner i oss nå klarer vi begge å ta vare på og trives i. Hun slipper å jogge etter meg for å rette på ting jeg stiller skjevt, og jeg slipper å føle meg som en elefant i en porselensbutikk. En win-win-situation, altså.