Soldater i Afghanistan: En gavepakke til DNP/RV/AKP

Det sendes igjen soldater til Afghanistan, og det er innlysende at SV har tapt denne saken til tross for at Kristin Halvorsen kommer til å fortelle deg noe annet i alle kanaler om to timer.

De (eneste) radikale partiene RV og AKP slår seg som kjent sammen fra 11. mars, og for at det skal bli en suksess kreves det en solid fanesak som kan samle folk fra fagbevegelsen og SVs mest kritiske røster. Dette er saken.

Å sende soldater i krigen er kontroversielt og upopulært, og det er i alle fall upopulært å sende dem inn for å dekke opp ræva til amerikanerne. Den eneste politiske grupperingen som har vært konsekvent mot denne krigen, er RV/AKP-miljøet. Jeg husker selv debattene rundt NATO-mandatet for Enduring Freedom. Invasjonen ble begrunnet med at Afghanistan hadde angrepet et NATO-land, og at alle NATO-land derfor var i krig med Afghanistan.

Hele dette resonnementet hviler på at Afghanistans styrende organisasjon Taliban hadde full kontroll over Bin Ladens Al-Qaeda-organisasjon. Med mindre en slik link kunne etableres, ville det være umulig for amerikanerne å skyve NATO foran seg.

I Norge var Jan Petersen (svært fersk) utenriksminister, og det var vel aldri tvil om at han ville dele amerikanernes oppfatning av at siden Bin Laden var i Afghanistan, var Bin Laden det samme som Afghanistan. Den dvaske opposisjonen på Stortinget var ikke nevneverdig uenig, og var dessuten livredde for å bli oppfattet som soft når det gjaldt 11. september. Krigen var i gang.

Norges innsats ble betegnet som en ren sivil, humanitær affære. Man skulle sende soldater som skulle bygge broer og vannverk. Ingen gadd å spørre om hvorfor vi - forutsatt at dette var så sivilt - måtte sende soldater. Realiteten har selvfølgelig hele tiden vært at våre folk er helt ordinære fredsbevarende soldater i Afghanistan. Dermed avløste vi de amerikanske styrkene, slik at de kunne fortsette den delen av krigen som ikke er innenfor NATO-mandatet. Senere avløste vi også disse styrkene, slik at amerikanerne kunne fortsette korstoget til Irak - også denne gang uten grunnlag i folkeretten.

Poenget er altså at RV/AKP har vært alene om å hevde denne linja gjennom historien. Når fremtiden feller sin dom over det amerikanske imperiet, vil man beundre de kritiske røstene som turte å tale Bush midt imot ved å hevde folkeretten. Men det er ikke det som gjør Afghanistan til Det Nye Partiets gullsak. Det er en mye enklere matematikk: Motstanden mot å sende soldater til Afghanistan har opp mot 50 % støtte i befolkningen, men ikke en eneste representant på Stortinget. Det er synd å si det - men en død norsk soldat vil bety 4-5 % til Det Nye Partiet.