Mens historien skrives (r)om

Per Sandberg fikk oppgaven med å skru opp temperaturen på romdebatten, og fronte et radikalt og uakseptabelt tiltak. Dette er en vanlig modus i partiet: først et utspill på grensen til rabiat som vrir samfunnsdebatten over til Frps forslag, og deretter går partiet inn for noe langt mindre problematisk. Til sist kan de beskylde de andre partiene for å være ute etter Frp fordi de reagerte så sterkt på det første forslaget.

Men i dette tilfellet er noe annerledes. De har valgt Sandberg, nestleder i partiet og leder av justiskomiteen. Og han gjorde en alvorlig feil: han skrev ned og presiserte forslaget i en offentlig tilgjengelig artikkel. Dermed mister partiet plausible deniability: man kan ikke skylde på medienes vinkling eller noen heksejakt på Frp. Når Carl I. Hagen hevdet i Debatten at det var «uanstendig» av Trine Skei Grande å antyde at Frp gikk inn for det Sandberg foreslo, fungerte det ikke. Skei Grande leste nemlig bare opp Frps egen tekst.

I denne situasjonen valgte Frp i går kveld, eller muligens i dag, å endre teksten, og dermed late som om Sandberg egentlig skrev noe annet. Det er jo et friskt forsøk. Men internett husker litt for godt. Det som stod som Sandbergs forslag 3 var opprinnelig følgende:

Politiet kan med hjemmel i Politilovens paragraf 7 stanse romfolk på grensen fordi man av erfaring vet at disse menneskene bryter den alminnelige ro og orden og samtidig er det bevist at mange bedriver kriminalitet.

Politilovens paragraf 7, forresten, gir ikke noen hjemmel til etnisk profilert grensekontroll. Den spesifiserer at politiet kan gripe inn for å stanse ordensforstyrrelser, for å ivareta allmennhetens sikkerhet og for å avverge lovbrudd – og dette er en bestemmelse politiet vet å utnytte til å utvide sine fullmakter. Den kan imidlertid ikke brukes i helt generelt, forebyggende øyemed. Det dreier seg om å gripe inn ved faktiske, konkrete hendelser. I tillegg til dette lister paragraf 7 også opp de mulige tiltakene politiet kan bruke i slike tilfeller, og det er ikke anledning til å deportere folk etter denne paragrafen. Det skulle jo også ha tatt seg ut.¹ I tillegg må politilovens paragraf 7 også, åpenbart, tolkes i lys av både politilovens formål og de øvrige lovene i landet og folkeretten. For eksempel lovverket som forbyr etnisk og rasebasert diskriminering, som dette helt presist og nøyaktig er.²

Men etter en intern prosess, får vi anta, kan vi nå lese denne teksten:

Politiet kan med hjemmel i Politilovens paragraf 7 stanse grupper med organiserte romfolk, bulgarere eller franskmenn på landegrensen fordi...

Til dette er det å si at det er godt at lederen for justiskomiteen ikke skriver lover i dette landet. Det er litt vanskelig å si om det er bedre eller verre at den etniske profileringen nå er utvidet til å omfatte også to vilkårlig valgte nasjonaliteter. Det minner meg om da en bekjent rykket inn annonse i avisa med teksten «Leilighet til utleie. Ingen ungarere eller finner!», bare for å teste om det passerte kontrollen.

Spøk til side: Den faktiske feilen med tanke på politilovens paragraf 7 består, men det sentrale ordet her er organiserte. Dette viser hvilken form Frps retorikk vil ta om denne saken i tiden fremover. De vil nå hevde at de snakket om organiserte bander, og at det må være lov å avvise disse ved grensen.

Dermed spiller de videre på mytene om at folk som organiserer samfunnslivet sitt mens de drar til utlandet for å tigge, med nødvendighet bedriver organisert kriminalitet. Det er blitt mistenkelig å samarbeide. En tigger, dersom han eller hun skal få adgang til å sove under broer i Oslo, må være en verdig trengende. Da skal man visst helst ikke kjenne andre, samarbeide om reise, madrasser eller tepper.

Det er stygt, og det er pinlig. Men for Sandberg er det viktigste at han kan avvise at det dreier seg om et definitivt brudd med grunnleggende rettsprinsipper. For nå raser rom-debatten. Og bare Frp ønsker å gjøre det flertallet vil: «forby tigging og sende pakket tilbake dit de kom fra». Fordi de øvrige partiene, i ulik grad, respekterer at enkeltmenneskets rettigheter kan gå på bekostning av flertallets instinktive magefølelser.

I forslagets punkt 1 skriver Sandberg at han vil ha «totalt tiggerforbud» (sic). Vi får skrive det av på kontoen for freudianske glipper.

Oppdatering: Også forslagets punkt 2 inneholder en temmelig grov feil. Utlendingslovens § 17f gir ikke de fullmaktene Sandberg tror.]