Ja til kvinnelig verneplikt!

Spørsmålet om verneplikt har fire ulike utfall. Vi kan ha mannlig verneplikt, ingen verneplikt eller verneplikt for alle. Disse tre er godt beskrevet i den politiske andedammen. Men det finnes et fjerde alternativ, og jeg mener det er overlegent de andre: verneplikt kun for kvinner.

Bare for å begynne et sted: mange vil kanskje innvende at det er prinsipielt galt at bare kvinner skal pålegges en slik plikt. Det er naturligvis verd å diskutere dette prinsippet. Men vi har altså hatt det motsatte prinsippet siden Norge ble funnet opp, og kjønnsdelt verneplikt har i hele denne perioden hatt solid støtte. Jeg vil ikke forholde meg til prinsipper og sånt. Jeg vil heller snakke pragmatisk.

I tillegg tror jeg ingenting på kjønnsessensialisme, altså at menn «er egnet til vold» eller at kvinner er «omsorgsvesener». Det kan hende det finnes tendenser på et statistisk nivå. Men her snakker vi i praksis om rekruttering av en krigerelite. Det finnes evig nok kvinner som er mer krigerske enn gjennomsnittet av menn til at dette ikke er noe å bry seg om.

Det er først og fremst én pragmatisk fordeler ved å ha et enkjønnet militærvesen: Færre vernepliktige og soldater blir gravide. Graviditet koster de kjønnsblandede militærvesnene store summer.¹ Militære forlegninger med begge kjønn representerte er rene rugekasser. Vi kan heller ikke uten videre unngå å bruke statlige midler på å støtte opp under de barna som kommer ut av slike forhold. Et enkjønnet militærvesen er en garanti mot dette.

Men hvilket kjønn skal vi da velge? Etter mitt syn bør vi åpenbart velge kvinner. Let me count the whys:

1. Jenter er i gjennomsnitt modnere enn gutter i 18-årsalderen. De har i snitt bedre kompetanse fra skolen, og enda viktigere: de har langt lavere spredning i kompetanse. Dette er viktig for militæret. Militæret i de fleste land sliter med at de rekrutterer fra lavere sjikt av karakterfordelingen – folk som ikke har de beste mulighetene i det ordinære arbeidslivet. Forsvarets oppgaver er i økende grad kunnskapsintensive og følgelig mindre egnet for «bølleguttene».
2. Nato etterspør kvinnelige soldater. Oppdragene foregår som oftest i land med kjønnssegregerte kulturer, og tar i større og større grad form av ønsket om å win the hearts and minds. På grunn av den skjeve kjønnsfordelingen i verdens militærutdannede, er det vanskelig for vestlige soldater å nå kvinner i Afghanistan og Irak i dag, og i Syria, Iran og Nord-Korea de kommende åra. De norske kvinnestyrkene vil bli høyt aktet og elsket i Nato, og gi oss enda mer vekt i forsvarssamarbeidet.
3. Kvinner har trolig noe lavere tilbøyelighet for å gå bananas med våpen, selv om de har tilgang, selv om dette er vanskelig å være sikker på, fordi vi ikke har likestilte samfunn å forske på.
4. Kvinner har i gjennomsnitt større sosiale nettverk enn menn. Dette vil være en fordel ved forebygging og behandling at PTSD.

Den viktigste grunnen for å velge menn, er den fysiske styrken. Nå er det sannsynligvis mer enn nok kvinner som tilfredsstiller de fysiske kravene, selv om poolen blir litt mindre enn dersom vi begrenset oss til menn. Men det er også en måte å tenke forsvar på som er foreldet. I fremtiden vil forsvaret bestå av enheter som i mindre og mindre grad krever fysisk styrke for å utføre sine voldshandlinger. I større og større grad vil det heller kreve byråkratiske, matematiske og strategiske ferdigheter – fagfelt der jenter i 18-årsalderen er mer enn på like fot med sine menn.

Enkelte, som Torild Skard, har anført at verneplikt for kvinner er urettferdig, fordi kvinner er lavtlønnede, og å pålegge dem enda en plikt er urimelig. Det vil gi dem enda lavere livsløpsinntekt. Jeg tror dette er et åpent, empirisk spørsmål. Militæret gir kvalifisering. Avtjent militærtjeneste er også en klar fordel hos mange arbeidsgivere, fordi det gir visse signaler. Nettverkene som dannes mellom personellet i militæret er også viktige fordeler i arbeidssøkningen. Meg bekjent er det ikke publisert studier som viser at menn med avtjent verneplikt har lavere inntekt enn andre menn.

Til sist er det rent faktisk et åpent spørsmål om man taper veldig mye på et år på fri kost, losji, opplæring og fysisk opptrening, sammenligna med å rote bort det samme året på folkehøgskole, bruke et år ekstra på bacheloren, jobbe i en organisasjon, eller være i et miljø der man plutselig blir gravid. Det kan faktisk være at det rent økonomisk allerede lønner seg å ta førstegangstjenesten.

Skal vi beholde et enkjønnet militærvesen, er altså det logiske å gå for kvinner, og det er etter mitt syn ikke tungtveiende fordelingspolitiske hensyn som tilsier at kvinner bør slippe.