Statsministerens nyttårstale (valgår-spesial)

Kjære alle sammen,

Avslutningen av året vi la bak oss i natt ga både oppløftende og alarmerende nyheter. Fra Nordpolen fikk vi en kraftig vekker: isen smelter i et omfang selv Frederic Hauge aldri kunne forutsett.

Men fra Oberstdorf og Garmisch-Partenkirchen kom et gledens budskap. Anders Jacobsen er på god vei til å nå det kanskje viktigste av våre idrettsmål, å vinne den tysk-østerrikske hoppuka sammenlagt.

Det viser at vi kan hoppe lengre når vi står sammen om et mål. Det viser at alt kan skje. Anders Jacobsen landet helt nederst i bakken, etter at alle trodde han skulle legge opp. Å løse klimaproblemene er også en landing, vår månelanding. Kanskje lander også vi nederst i klimabakken en dag, etter at alle trodde vi hadde gitt opp.

I Norge er vi nå heldigvis blitt rikere enn noen gang, selv om pilene peker nedover i hele resten av Europa. Det er det grunn til å glede seg over. Og a propos rikdom: Noe av det som er det rikeste ved den norske modellen er rettferdighet. Solidaritet er selve bærebjelken som spleiser kulturen sammen. Uten fellesskapet faller samfunnet sammen som et korthus uten lim.

Jeg vil minne dere om Aragorns ord i To Tårn: «Jeg er Aragorn, Arathorns sønn, som kalles Elessar, Alvestein, dúnadan, arving til Isildur, Elendils sønn av Gondor. Her er Sverdet som var knekket og er smidd på ny! Vil dere være meg til hjelp eller hinder? Velg, men fort!»

Det er kanskje rart at jeg, som er statsminister takket være min posisjon som arving i et politisk dynasti, trekker frem nettopp disse ordene. Men det er grunn til å minne hverandre på at dette året vil gi oss nettopp et avgjørende valg.

Og det er farer som truer ved neste valg. Vi må aldri glemme at Norge kunne vært en fattig, kald flekk på jorden hvis det ikke hadde vært for fellesskapet. Det finnes de som hater fellesskap og samhold.

Det finnes de som vil installere et gedigent, brennende øye på toppen av høyblokka i regjeringskvartalet, og gjøre skolebarn og eldre på sykehjem til fôr for orker og drager. Det passer seg ikke for meg å nevne hvilke partier som står for dette i en festtale på nyttårsdagen. Men på en dag som dette er det på sin plass å nevne det, slik at dere kan tenke over hva dere gjør neste gang dere går til valgurnene. Elendil!