Ikke smil, du er mann

Mens jeg arbeider løper twitterfeeden nærmest umerkelig gjennom venstremargen. Små biter av informasjon kombinert med små avatarer. Avatarer er utrolig effektive hukommelseshjelpemidler. Jeg kan gjenkjenne et vanvittig antall ulike i løpet av millisekunder.

Mens twitterstrømmen løper, hviler jeg øynene på de små bildene i stedet for tekstene. Et mønster trer frem. Det er riktignok som man kunne forvente, dette mønsteret. Men slike vedtatte sannheter har vel alltid unntak? Så sitter jeg der, minutt etter minutt, og venter på unntaket. Først etter fem minutter kommer det første.

Sammenhengen virker sterkere enn jeg hadde gjettet: kvinnene har konsekvent søte smil og åpne, varme øyne. Mennene har alvorlige, tøffe, proffe, actionpregede uttrykk i ansiktet, slik jeg selv har på mitt profilbilde, som du kan studere til høyre her.

For å gå hypotesen etter i sømmene får jeg bedrive litt superenkel forskning. Jeg tar et utvalg av hundre personer jeg følger.¹

Resultatene er slående. 62 % av mennene har tøffe, alvorlige eller sporty fotos av seg selv, mot 29 % smil. Blant kvinnene er det 66 % som smiler og 8 % som har søte, merkelige eller morsomme bilder av noe annet enn seg selv (denne siste kategorien, «silly», var det ingen menn som hadde i dette utvalget). Kun 20 % av kvinnene valgte et alvorlig eller tøft ansiktsuttrykk som sin avatar.²

Her i prosenter:

Selv om utvalget er begrensa, er det statistisk signifikant som bare det. Hva er det som foregår her?

Profilbildet er en invitasjon til potensielle følgere. Gjennom bildet – og den såkalte bioen – kommuniserer du hva du kan forvente  å få dersom du følger denne personen. En strategi er å være søt og hyggelig, pleasing og varm. En annen strategi er å være tøff, markert, «tung» og viktig.

Begge deler er i og for seg elementer som er fint å ha i en twitterfeed. Men det er ingen mapping mellom profilbildene og innholdet. Ingen av de kvinnene jeg følger er bare pleasers. Jeg ser også gjennom feeden før jeg følger, og i praksis begrenser jeg meg til å følge folk med meninger, kunnskap og fakta. Forskjellen mellom kvinnene jeg følger og mennene jeg følger er ikke innholdet, men innpakningen.

Jeg velger å tilnærme meg det på denne måten: jeg tror det blir sånn fordi det fungerer. Tøffe kvinner vekker fortsatt kognitiv motstand, og skal du være tøff og meningssterk kvinne på Twitter gir det mest gjennomslag å balansere det med et søtt smil. For menn er det motsatt: tøffe menn vekker tillit og interesse.³

Dette gjelder selvsagt ikke bare Twitter. På maktens tinder er de samme mekanismene i aller høyeste grad i spill. Gerd-Liv Valla smiler like sjelden som Jan-Tore Sanner, men det er ingen som snakker om cat fight likevel når Sanner entrer Dagsnytt Atten-studio med Arbeiderpartiets Torgeir Mikaelsen. Det knøt seg i magen min av pinlig berørthet da Kristin Halvorsen, iGjennomslag, forteller om opplevelsen av å komme på partilederdebatt i rød jakke – når også Erna og Siv hadde slik jakke, og Sivs frisyre dessuten lignet hennes. Jeg holder ikke pusten av spenning for Audun Lysbakkens memoarer om gårsdagens Debatten, der han hadde samme dressfarge og frisyre som Jonas Gahr Støre.