The Return of the Rich

De er ubehøvlede, de er snobbete, de benytter seg av tjenere, de har dårlig skattemoral… and they’re back!

Jeg kan ikke annet enn å anbefale dagens rapport fra Manifest Analyse. Den skildrer veldig godt hvordan vi gjennom 80-, 90- og 00-tallet har bevegd oss milevis bort fra idealet om en relativt sammenpresset inntektsfordeling – og at vi er på en raskere vei bort fra den enn noen gang før.

Vestens finest achievement i mellomkrigs- og etterkrigstida var en kraftig nedsabling av klasseforskjellene. I møte med den røde fare satte de vestlige landene i verk tiltak som i dag virker, unnskyld meg for å si det, kommunistiske. USA hadde en marginal skattesats på over 90 % for de rike, for eksempel.

På grunn av kombinasjonen privat eiendomsrett og rentes rente, er det slike tømmer man må ha tilgang til for å dra inn de ville hestene i de rikeste delene av samfunnet. Selvsagt er det ikke gitt at vi ønsker å redusere de rikestes forsprang, men ideen har enorm støtte blant folk og i empirien om hva slags samfunn som er gode, trygge og sunne og leve i.

Et perspektiv Manifest ikke trekker inn, er at dataene går lengre tilbake enn de viser.  Faktisk har Aabrekke og Atkinson tabulert data tilbake til 1875. Når vi ser på inntektsklassenes andel av inntektene helt tilbake dit, er det enda tydeligere hvordan utviklingen de siste årene har ødelagt svært lang tids arbeid for å redusere forskjellene.

Grafen viser ulike inntektsklasser, fra den rikeste tidelen til den rikeste 0.05 %. Utviklingen er entydig i trenden for alle klassene samtidig: Mens lønnsgrapet for de rikeste ble kraftig redusert frem til et historisk bunnpunkt gjennom hele 70-tallet, har utviklingen snudd skarpt og ulikhetene skutt i været de siste tre tiårene. For noen av klassene er ulikhetene i ferd med å nå nivået fra 1875. Det er ikke rart de rikeste lengter tilbake dit, men for oss andre er det nok best å sette på bremsene.

Og stadig er det folk som lurer på hvorfor det går trått for Arbeiderpartiet… På den andre siden: Med dette tempoet er vi i ferd med å skape en ny arbeider-under-klasse, som sikkert kan være bra rekrutteringsgrunnlag for mer radikale programmer igjen…?

Kilden er Aabrekke og Atkinson (2008), men graf-ingen er mitt verk og alle eventuelle feil i den er selvsagt min skyld.