Verdens mest regressive skattesystem

Tom Staavi, redaktør i Dine Penger, har ideer om et annerledes skattesystem, inspirert av Milton Friedman. I Staavis system skal alle betale 35 % skatt og få 170 000 av staten. Dermed kan vi kvitte oss med masse trygdeytelser (fordi 170 000 får være nok for folk som er syke eller uføre). Problemet til Staavi er at dette ikke går opp finansielt. Og da griper Staavi til noe enkelt: han vil sette opp «avgifter på forbruk».

Jeg nevnte på Twitter at dette systemet vil være helt vanvittig regressivt, altså at dette vil være noe de rikeste tjener på og de syke og svake taper på. Men Staavi utfordret meg tilbake: la oss se på tallene først. For å være ærlig syns jeg det er litt unødvendig. Enkel logikk tilsier at hvis de samme skatteinntektene skal oppnås, men folk under 500 000 i inntekt ikke skal betale skatt, så må det bli noen voldsomme avgifter. Men jeg er selvsagt en sucker for utfordringer, og her kommer min back of the envelope calculation.

Staavi vil gi 170 000 kr til alle. Det koster 834 mrd. kroner. Hvis han mener alle voksne, blir det 640 mrd. Jeg forutsetter i det videre at bare voksne får.¹

I dagens system tar Staten inn 321 mrd. på inntektsskatt, med 35 % flat skatt vil man ta inn 317 mrd., forutsatt at folk jobber like mye. Merk at Staavis system i virkeligheten vil gjøre flere til nullskatteytere, så her cutter jeg Staavi litt slack.

Staavi skal altså finansiere kostnader på 644 mrd. kroner – 640 mrd. i overføringer + 4 mrd. i bortfalt skatt.

Her er lista over kutt Staavi nevner i sin blogg:²

Selv om vi kutter alt dette, gjenstår det altså 355 milliarder kroner å hente inn for staten. Det skal vi finansiere gjennom å øke avgifter på forbruk. For å modellere effekten av dette, antar vi at endringen gjennomføres som en økning i momsen. Momsinntektene var i mitt eksempelår 190 mrd. kroner. For å få den opp til 355 milliarder må den nær dobles, og blir på 46 %.

De fattigste bruker en svært stor andel av inntekten sin på momsbelagte varer og tjenester. I denne ordningen vil en enslig uføretrygdet med 170 000 i inntekt miste bostøtten sin og muligheten til sosialhjelp, og samtidig få en økning i kostnadene sine på 20 %. Med noen enkle forutsetninger om bostøtte utgjør dette en reduksjon i kjøpekraft på over 30 %.

Disse pengene fordeles deretter rett over til de som tjener i overkant av 500 000, som kommer best ut av ordningen. Faktisk fungerer dette systemet slik at den marginale skattesatsen, inkludert avgifter, synker kraftig jo høyere inntekt du har. De som har mest, skal bidra minst. Dette systemet vil, under liten tvil, bli det mest regressive systemet i hele Vesten. I tillegg til å inneholde en ekstremt urettferdig omfordelingsprofil, sørger dette systemet for at alle som blir syke eller uføre kastes langt under fattigdomsgrensa.

Artig system, Tom, men prøv igjen.

Forutsetninger:

Vi forutsetter de samme lønnsinntektene i landet (fordel meg) og at økt moms ikke påvirker forbruk (stor fordel Staavi). I tillegg foreslår Staavi en rekke ordninger som skal forsvinne når systemet dukker opp. Der det passer, har jeg eliminert kostnadene ved forvaltning av ordningene helt (Lånekassen, Husbanken). Ellers har jeg bare anslått administrativ overhead ut over det som fremgår i statsbudsjettet – men merk at statsbudsjettet inkluderer de direkte administrasjonskostnadene. Den sjablongmessige kostnaden jeg har oppgitt er andre kostnader, som f.eks. kostnaden til å trykke opp og sende rundt skjemaer og kostnader ved ekstra legebesøk kun for å få sykemeldinger.