Kommunikkeaksjon

Fra Aftenposten:

Forsvarsdepartementet har ikke villet kommentere denne saken, fordi den inneholder opplysninger som fremkommer via Wikileaks.

Let me get this straight. Forsvarsdepartementet har som policy å ikke kommentere noen saker som inneholder opplysninger som fremkommer via Wikileaks?

Jeg er ingen kommunikasjonsekspert, men dette må vel være et kommunikativt selvmord. FD er, nest etter Utenriksdepartementet, det mest omtalte departementet i ambassadens korrespondanse. Det kommer til å komme frem grums, om embetsmenn som går bak ryggen på sjefen, om Tsjad, om jagerfly, om Irak-bidrag, osv.

Gjennom å munnkurve seg selv sørger FD for at de eneste stemmene som blir hørt er ambassadørens, opposisjonens og redaksjonens. Den første har en interesse i å male ut alle uenigheter mellom FD og USAs ønsker. Den andre har interesse i å fremstille FD som inkompetente. Den tredje har interesse i å fremstille alle ambassadørens brev som store skandaler.

Kort oppsummert er departementet selv den eneste parten som har interesse i å forklare, avklare, oppklare og ikke minst moderere ambassadørens subjektive påstander. Men de skal ikke være med. Av prinsipp. Harakiri. God save us. Til Dovre faller.

Det er grunn til å stille spørsmålet om dette også kan skyldes press fra amerikanerne om en felles policy rundt Wikileaks-relaterte spørsmål. Det er i hvert fall helt åpenbart ikke i FDs interesse å drive på denne måten.

På den andre siden har jo Wikileaks-sakene så langt vist at FD bare delvis drives av toppledelsens interesser; de personlige ideene til embetsmennene har visst også stor betydning. Kanskje er det bare det som har fått skje: at den illojale losjen har overbevist forsvarsministeren om at det er best å ligge stille når slangene kommer.