Navarsetes trumf-triks

I dag trakk Liv Signe Navarsete frem «trumfkortet», et dokument som skulle vise at Eidsiva Energi var klar over at de støttet partiet, ikke bare et fornybarprosjekt.

Det er en pussig sak å måtte bevise. På mange måter beviser dette at Senterpartiet med viten og vilje gikk inn på et lovbrudd. Likevel: det handler om troverdigheten til energiselskapene, og ikke minst til senterpartiets leder. Hun har gått høyt ut med at det var helt klart fra starten av at pengene i prosjektet skulle finansiere partiets valgkamp. Dermed har ikke Senterpartiet bedrevet ullen fakturering og svindel.

Problemet med brevet er at det ikke beviser noenting. Her er de relevante frasene fra brevet:

Ei arbeidsgruppe (Fornybaralliansen) har i 2009 arbeidd med tema fornybar energi.

Formålet har vore å utgreie spørsmålet og komme med ei klar, lett kommuniserbar, tilråding inn mot stortingsvalet.

Arbeidet er forankra i viktige miljø som Småkraftforeninga, Eidsiva Energi, EBL og utvalde politiske miljø.

I mai vart arbeidet presentert i heftet «Slipp energien løs»…

Stoffet vart 12/6-09 presentert for invitert presse og har fått presentasjon hos desse. Det vart også presentert på Dagsreveyn 13/6-09. Som yngst av gruppa, har Senterpartiet langt på veg adoptert arbeidet som sin politikk på feltet. Partileder Liv Signe Navarseter [sic] har gått langt i å fastslå både i Dagsrevyen og i Nationen, at det frå deira side nærmast vil vere eit vilkår med sterke formuleringer i ei stortingserklæring dersom det skal verte ei ny raudgrønn regjering.

Senterpartiet vil arbeide for å gjere fornybar energi og det som høyrer til der, til sentralt tema i valkampen.

Eidsiva Moelven v/Ola Mørkved Rinnan har gjeve tilsagn om å støtte dette arbeidet med kr. 500 000,-.

Arbeidesgruppa [sic] tilrår at desse pengene vart overførde til Senterpartiet ved generalsekretær Ivar Egeberg.

På vegne av arbeidsgruppa

Steinar Dvergsdal

Det sentrale spørsmålet blir altså hva «dette» i nest siste avsnitt refererer til. Er det arbeidet for å gjøre fornybar energi til et sentralt tema i valgkampen, eller er det arbeidet som arbeidsgruppa allerede har gjennomført?

I og med at brevet er signert arbeidsgruppa, er det for meg logisk å tenke meg at det er arbeidsgruppas arbeid det her er snakk om. Det gir liten mening at arbeidsgruppas representant fra Felleskjøpet Agri, Steinar Dvergsdal, skal sende ut kravbrev til en annen deltaker i arbeidsgruppa (Rinnan) om å støtte arbeidet til en helt annen, tredje aktør, nemlig Senterpartiet.

På den andre siden er det en påfallende sammenheng mellom de to etterfølgende avsnittene, og når Navarsete leser bare disse som bevis, høres det selvsagt ut som om det er partistøtte til Senterpartiet den godeste Dvergsdal argumenterer for at Rinnan bør overføre.

Alt i alt: brevet beviser dessverre ingenting. Dette ser stadig ut som et fiktivt prosjekt, opprettet og gjennomført etter at «noen har snakket sammen». Eidsivas Rinnan har hatt lyst å bruke sine offentlige midler på å støtte Senterpartiet i valgkampen, og Senterpartiets generalsekretær har funnet den ideelle måten å gjøre det på: å la ham finansiere arbeidet til ei «arbeidsgruppe» – ti ganger.

Når jukset så kommer for en dag, må Senterpartiet forsøke å bygge en historie om plausibel forglemmelse, i stedet for den reelle historien. Og egentlig gjør dette brevet saken verre for Senterpartiet. Inntrykket av at «noe skulle skjules» forsterkes på to måter:

For det første den helt usannsynlige historien om at kravbrev for partistøtte til Senterpartiet skrives og signeres av en mann fra Felleskjøpet.

For det andre fordi «arbeidsgruppa» i et prosjekt til 700 000 har hatt så lite kontakt at et av medlemmene har funnet det nødvendige å skrive et langt brev til et annet medlem for å beskrive hva arbeidsgruppa har gjort, og minne ham på at han skulle gi noen penger til Senterpartiet. Det ser rett og slett ut som om det ikke er gjort noe særlig arbeid i arbeidsgruppa.

Igjen viser det seg at å lyve eller holde tilbake informasjon i oppbygningen av en slik lang sak er veldig, veldig dumt. Mens saken er mildt alvorlig i seg selv, blir forsøkene på å begrave saken dypt alvorlige.