indregard.no
Politikk og samfunn

Et ønsket lønnsgap

Vi trenger flere sykepleier, helsearbeidere, førskolelærere og lærere i de kommende årene. De færreste vil våge å benekte dette. For å bøte på problemet har Kunnskapsdepartementet startet egne kampanjer for å få flere til å bli lærere, og Bjarne Håkon Hansen reiste i sin tur rundt for å få flere til å søke på den videregående skolens helsefag.

Disse gruppene er like. De er stort sett ansatt i det offentlige, har sterk overvekt av kvinner og har omtrent like lange utdanninger (med unntak av helsearbeidere).

I tillegg har de to andre fellestrekk: De er mye vanskeligere å importere enn f.eks. bygningsarbeidere og ingeniører, og utdanningene produserer for tiden for få kandidater til å forsyne framtida – til dels også nåtida. Etterspørselen er stor og tilbudet er lavt. Mikroøkonomisk teori forutsier i en slik situasjon bare ett mulig resultat: kraftig lønnsvekst.

I virkelighetens verden er disse utdanningene vesentlig dårligere betalt enn tilsvarende utdanninger i sektorer der vi har god dekning og fri tilgang til arbeidskraftimport. Mens elektrofag – et studie på videregående nivå – har en forventet livsløpsinntekt på 12,4 millioner kroner, kan førskolelæreren se frem til en livsløpsinntekt på 8,5 millioner. Her er noen flere tall:

  -----------------------------------------------------------------------
  Utdanning               Lengde                  Diskontert  
                                                  livsløpsinntekt
  ----------------------- ----------------------- -----------------------
  Førskolelærer           16 år                   8,5 mill.

  Lærer                   16 år                   9,4 mill.

  Sykepleier              16 år                   8,9 mill.

  Elektro                 13 år                   12,4 mill.

  Mekaniske fag           13 år                   11,5 mill.

  Byggfag                 13 år                   11,1 mill.

  Samferdsel, sikkerhet   13 år                   12,4 mill.

  Helsefag (vdg. nivå)    13 år                   8,0 mill.

  Ingen utdanning ut over 10 år                   9,4 mill.
  grunnskolen                                     
  -----------------------------------------------------------------------

Dette er altså det stikk motsatte resultatet av hva vi kunne forvente ut fra teorien.1 For en perfekt informert og rasjonell femtenåring som skal velge program på videregående, koster det ham 4 millioner kroner – målt i nåverdi – å velge førskolelæreryrket foran elektrofag. Hvis vi måler det i «rå inntekt», altså inflasjonsjusterte penger i lønn, er forskjellen enda større: 6 millioner kroner.

Dersom denne eleven mener seg i stand til å mestre begge disse fagene, må han altså verdsette den ekstra gleden ved å få jobbe med barn, eldre eller syke i stedet for elektro som mer verdt enn det han kan få ut av en umiddelbar utbetaling av 4 millioner kroner i dag.2

Dette forklarer hvorfor vi generelt sliter med rekrutteringen, og spesielt forklarer det hvorfor vi sliter med rekrutteringen av gutter. Gutter er overrepresenterte når det gjelder interesse for maskiner, bygg og ting. Jenter er overrepresenterte når det gjelder interesse for andre mennesker. Mens gutta får 6 millioner ekstra for å drive med det de liker, regner vi med at jentene er såpass lite interesserte i penger at de tar jobbene, sjøl om vi betaler dem mindre enn folk som ikke har gått på videregående i det hele tatt (livsløpsinntekt 9,4 mill.).

Dette forklarer også hvorfor veldig mange lærere hopper av yrket. Nesten uansett hvor de går, vil de tjene på det. Så lenge de ikke blir førskolelærere, da.

Lønnsstrukturen i Norge, der «frontfagene» (dvs. mannsyrkene) får bestemme hvor store kjøttstykkene skal være, bidrar dermed til at de eneste som velger offentlig sektor, er de veldedige. Konklusjonen må derfor være klinkende klar: Hvis vi ønsker flere lærere, førskolelærere, sykepleiere og helsearbeidere må vi øke lønna, ikke satse på flere fine holdningskampanjer.

Kilde: Lars Johannessen Kirkebøen: «Forskjeller i livsløpsinntekter mellom utdanningsgrupper», SSB Rapport 43/2010.


  1. Forutsatt lik produktivitet i yrkene, noe som i dette tilfellet ikke lar seg gjøre å måle, ettersom produktiviteten i offentlig sektor defineres som lønna.

  2. Merk at dette resultatet forutsetter at man jobber uten stans gjennom hele arbeidsløpet. I virkeligheten er forskjellen større, da jenter oftere jobber deltid og tar pauser fra arbeidslivet, men denne effekten er altså ikke med i tallene. Det gir et bedre sammenligningsgrunnlag for akkurat den avgjørelsen jeg skildrer her: en elev som velger utdanning vil sannsynligvis beregne lik sannsynlighet for å jobbe deltid eller ta pauser i alle yrker.

lønn