indregard.no
Politikk og samfunn

Boblefare

Norges økonomi vil, etter alle solemerker, gå godt i 2011 og 2012. I en vanlig økonomisk situasjon ville da Norges Bank satt renta til rundt 4-5 %. Men resten av verden er i en likviditetsfelle: sentralbankene overalt forsøker forgjeves å øke inflasjonen, men har møtt den berømmelige veggen: de kan ikke sette renta under 0.

Norges Banks renteprediksjoner fremover. Kilde: Norges Bank
Norges Banks renteprediksjoner fremover. Kilde: Norges Bank

Og Norge kan ikke holde seg med et rentenivå som er fem prosent høyere enn det som i samfunnsøkonomien kalles «Utlandet». Da vil pengeflyttere flytte pengene sine en masse til norske banker, noe som fører til en alt for stor etterspørsel etter norske kroner. Effekten av dette blir en sterkere krone, som igjen gjør at norske varer blir priset ut av markedet.

Derfor holdes renta lav, og etter min vurdering (og en del sjeføkonomers) er den angitte rentebanen Norges Bank oppgir usannsynlig høy for slutten av 2012 og begynnelsen av 2013.

Nøyaktig det samme dilemmaet stod USA og resten av verden i etter dotcom-kræsjen og 11. september-fallet i 2001. Lufta hadde gått ut av dotcombobla, men resten av økonomien stod egentlig ganske uberørt tilbake. Den lave renta Greenspan la seg på, dannet grunnlaget for en enorm kredittvekst hos husholdningene. Resten er historie: Gud & Hvermann kjøpte store McMansions på kreditt, og så lenge boligprisene steg kunne de bare «betale» lånet med prisveksten. Det hele fungerte fint frem til vi kollektivt «mista trua» i 2007. Finanskrisen var et faktum.

Det er slett ikke tilfeldig at den smale handlingsinstruksen Norges Bank jobber etter ble vedtatt nettopp i 2001 (forøvrig signert Jens Stoltenberg). Vi har heller ikke endra kurs som en følge av erfaringene fra oppbyggingen av finanskrisa.

Den norske rentepolitikken legger grunnlaget for en boligboble nå. Andre land har minimale renter fordi økonomien har stoppet opp og 10-20 % er arbeidsledige. Det trekker også boligmarkedet nedover, og bidrar til å begrense bankenes lyst til å låne ut penger. I Norge er situasjonen en annen. Vi har tett opp mot full sysselsetting, og de aller færreste private husholdninger har dårlig økonomi.

Grunnen til at slike bobler får bygge seg opp, er at sentralbanken er påført å bare stirre på én indikator (inflasjonen) og bare bruke ett virkemiddel (renta). Pengepolitikken må ses bredere, og i sammenheng med mange flere virkemidler.

Konkret: Norge må skjerpe boligskatten kraftig, raskt og med en lovnad om at ytterligere prisstigninger på bolig vil medføre enda mer boligskatt. Så kan vi gjerne fordele ut de samme pengene til husholdningene igjen – vi trenger ikke øke skattenivået. Vi må bare gjøre boligmarkedet mindre brennhett.

Og selvsagt vil mange si at boligprisene ikke har skutt i været ennå, og at dette derfor er unødvendig. Det vil i så fall kunne være for sent, og det vil gjøre medisinen veldig mye vondere å svelge: Folk vil nok foretrekke stabile boligpriser i ti år enn en boligpris som dobles på fem år for så å halveres over de etterfølgende fem årene.

Alt ligger til rette for en boligboble nå. Som erfaringene fra USA i 2001-2007 viser, er det utilgivelig å se bort fra slike vurderinger av økonomien.

rente bolig norge pengepolitikk boligboble