indregard.no
Politikk og samfunn, Toppsaker

Skatteletter, parce-que ils le valent bien

Som den oppmerksomme leser kanskje har fått med seg, er det litt ruskevær i økonomien for tiden. De offentlige budsjettene er strukket til sitt maksimale, og sentralbankene har fyrt av det meste de har av virkemidler.

Et betydelig problem for USA er det gigantiske underskuddet på statsbudsjettet. Den akkumulerte statsgjelda for den føderale regjeringa er nå oppe i svimlende 12 billioner. Billioner høres ut som en tulle-enhet, men det tilsvarer 12 000 milliarder dollar.1

I sin regjeringstid utstedte George W. Bush noen midlertidige skatteletter. Disse lettene fikk altså han all gleden av, mens han overlot til sin etterfølger å ta den upopulære avgjørelsen om å høyne skattene igjen. Obama sliter nå med å få dette gjennom, og har gått med på at skattelettene for middelklassen skal vedvare. Det er heller ikke så dyrt – for disse skattelettene går nesten utelukkende til den rikeste promillen:

Figur 1
Figur 1

Men det er ikke nok for republikanerne. De vil at hele skatteletten skal forbli. I den anledning har en institusjon kalt Tax Policy Center laget en utredning. Her står det blant annet at kostnaden ved å gjøre dette er 680 milliarder dollar over de neste ti årene. Videre: 55 % av kuttene går rett til de rikeste 120 000 skattebetalerne, altså den rikeste promillen.

Vi gjør som Paul Krugman, og gjør matteoppgaven: 680 milliarder ganger 55 % er 374 milliarder. 374 milliarder delt på disse 120 000 er 3 millioner dollar per riking.

For alle som studerer statsvitenskap må dette være sjokkerende. I følge statsvitenskapelige teorier skal politiske partier sirkle inn og jakte på medianen, fordi det er der vippepunktet mellom partiene kommer. I stedet oppnår republikanerne popularitet ved å kjempe for gigantiske overføringer til den rikeste promillen. For meg impliserer slike ting at demokrati ikke fungerer, alene. Hvis folk kan la seg dupere til å tro på at dette er i deres interesse, er det ingen grunn til å generelt anta at folk vet sitt eget beste.


  1. ^En billion er altså 101210^{12}, for dere mattefolk. Og på engelsk kaller de denne enheten for «trillion», men det bruker vi for et mye større tall – 101810^{18}.
skatt usa skattelette finanspolitikk