PIIGS, euroen og en huskelapp for fremtida

Nå «skrives» den felles historien om PIIGS-landenes problemer. Dessverre ser det ut til at den jevne journalist blander kortene ved å anta at de litt sære utvekstene for Hellas er PIIGS-landenes generelle problemer. Som en huskelapp til meg selv er det derfor på sin plass å nevne at:

• Spanias problemer skyldes ikke underskudd på statsbudsjettet og manglene budsjettdisiplin. Mens Tyskland kjørte budsjettunderskudd i perioden frem til 2007, kjørte Spania overskudd.
• Spanias problemer skyldes for billig kapitalflyt inn i landet, som skapte en kapitalboble. Effekten ble en overprising av spansk arbeidskraft sammenlignet med produktiviteten.¹
• Fordi valutaregimet euro tvinger Tyskland og Spania til å ha samme valuta, kunne ikke spanske lønningers kjøpekraft korrigeres ved at valutakursen falt.
• Resultatet blir at en de facto devaluering tvinger seg frem, og den eneste måten å gjøre det på uten en egen valuta er kutt i netto kjøpekraft, altså enten en reduksjon i (real-)lønningene eller ved å øke arbeidsledigheten.
• Fotnote: Hvorfor tvinger devalueringen seg frem? Delvis på grunn av at den spanske staten må lånefinansiere investeringene og forbruket, og dette blir dyrere jo mindre lønnsomme prosjektene kan antas å være, og delvis på grunn av direkte prispress på spanske bedrifter som bruker utenlandske innsatsfaktorer.
• Det er mye som tyder på at den spanske historien er mer dekkende for problemene i de andre landene i PIIGS også, inkludert Hellas.
• Moralen er: monetær integrasjon uten full politisk integrasjon er et dødsdømt prosjekt.
• Moralen for Norge er: Vi har stikk motsatt monetære interesser i en knipe enn resten av Europa. Monetær integrasjon med Europa er en helt absurd dårlig idé, i hvert fall inntil vi a) er fri for olje og b) er totalt politisk integrert i Europa.
• En fotnote til: Finanskrise og gjeldskrise er veldig dårlige navn på denne krisa. Eurokrise er mer passende.

Det var det.