Prinsesser og fotballspillere

Et tu, Freia!

På tur gjennom slottsparken her om dagen, kom jeg til å tenke på en svakhet ved evolusjonspsykologien jeg aldri tror jeg har fått noen tilfredsstillende forklaring på. I naturen er det nesten alltid hannen som er utspjåket. Dette er biologisk enkelt å forklare: fordi hunnen besitter det reproduktive aktivum som har en begrensning (graviditeten), mens mannen har en ubegrenset mengde bidrag til reproduksjonen, er det naturlig at det er hunnen som blir gitt valget. Derfor må hannen kle seg opp i påfuglfjær, vakre andrikfarger, stilige gevir eller store blåseposer.

Men i menneskesamfunnene er denne mekanismen snudd på hodet. I våre samfunn er det nesten uten unntak kvinnene som kler seg opp og kler seg ut, selv om den seksuelle-reproduktive logikken langt på vei består (that is: tilgangen på sæd er langt større enn tilgangen på egg).

Hvorfor? Selvsagt kan vi argumentere via sosiologiske forklaringer, og det vil ikke være vanskelig. Dette skjer fordi den sosiale statusen er knyttet til mer enn reproduktiv evne, og derfor er både kvinner og menn i monogame, menneskelige forhold opptatt av at maken ser attraktiv ut, og så videre. Men dette er ikke en evolusjonspsykologisk forklaring. Det riktige evolusjonspsykologiske spørsmålet er hvorfor det ble slik. For å tabloidisere i klassisk evolusjonspsykolog-stil: hvilke elementer i steinaldermenneskets liv var det som gjorde dette logisk og en fordel for overlevelsen?