Tran

I dag presenterer Dagbladet (hele forsida) noen ω-3--skeptiske forskere.¹ Det var på høy tid. Under er et leserinnlegg jeg forsøkte å få antatt etter å ha vært på helsestasjonen med mitt minste barn i høst. Der pushes som kjent ikke bare ω-3, men Møllers tran. Det blir formodentlig mitt siste bidrag til kostholdsbloggsjangeren.

For mye Møllers tran

Som tobarnsfar har jeg nå opplevd den såkalte nyfødtsamtalen to ganger. Her møter ukesferske mødre og fedre til samtale med helsesøster, og tiden er nøye avmålt til å innpode de voksne med det aller viktigste: Sikkerhet, amming, samliv – og hvor viktig det er med Møllers tran. De ofte nervøse og usikre foreldrene får utdelt en flaske tran, små sprøyter og alvorstunge ord: Tran og omega 3 er veldig viktig for hjerneutviklingen, og henger sammen med barnets IQ. På seksmånederskontrollen innrømmet vi at vi ikke ga vår eldste datter tran, men heller ga henne D-vitamindråper. Reaksjonen fra helsesøster var «næmen, stakkars deg da, får du ikke tran?»

Alle som har prøvd å gi et spedbarn tran, vet at det er noe herk. Barnet lukter kokt lever, ullklærne blir aldri mer fri for fettflekker, og dersom barnet skulle finne på å gulpe etter transerveringen må det handles nye klær og sofatrekk. Jeg har derfor gått rundt med den antakelsen at forskningen var svært entydig og klar på at tran må til. Ellers ville vel ikke vårt oppegående helsevesen velge å påføre all denne skyldfølelsen hos så mange foreldre for manglende tranmotivasjon? Ellers ville de vel ikke sluppet inn en kommersiell aktør med et sponset budskap midt i en seriøs helsesamtale?

Med freidig mot gikk jeg derfor inn i forskningen. Møllers nettsider oppgir selv to studier (blant «tusener» de ikke gidder å skrive opp eller oppgi til meg på e-post)² som har med hjerneutvikling å gjøre. I den første, fra UiO, ble vel førti norske barn gitt tran, og disse ble sammenlignet med en kontrollgruppe som fikk maisolje. Dette oppgir forskerne som et «dobbeltblindet» forsøk – et honnørord som betyr at verken forskeren eller testsubjektet vet om de er med i behandlingsgruppen eller kontrollgruppen. Årsaken til at dobbeltblinding er viktig, er at det utelukker placeboeffekter. Vi vet godt fra andre studier at placeboeffekten er svært sterk, og kan gi forbedringer på alt fra eksamensresultater til kreft. Et ikke dobbeltblindet forsøk der man skal måle IQ er derfor totalt ubrukelig; alle vitenskapsfolk vil være enige i det.

Som leseren sikkert har skjønt, er ikke UiO-studien dobbeltblindet. Foreldrene som ga barna sine tran skjønner veldig godt at de får kokt torskelever, selv om ingen fortalte dem det. De har tross alt luktesansen i behold. Tilsvarende er det ikke vanskelig å forstå at du ikke får tran når preparatet er helt smak- og luktløst, som maisolje. Med tanke på denne alvorlige svakheten i studien, er det fascinerende små effekter. Studien oppgir ikke resultater fra målingene på 3- og 6-måneder-stadiet, så jeg antar at de skjuler manglende resultater. På fireårsstadiet finner de en såvidt signifikant effekt på en av fire testområder – fra 102-poeng hos de maisoljedrikkende til 106 poeng hos de torskedrikkende.

Og da har jeg ikke engang tatt opp problemet med frafall underveis fra denne studien. Eller hvem som betalte for den: Orkla, ved Peter Møller.

Dette er altså det Møllers lister opp først som bevis. På andreplass kommer en helt annen type studie, utført på premature barn. Her fikk 35 premature i Tennessee omega 3-tilskudd. Studien viser små, men signifikante forbedringer (dog målte de ikke IQ), men problemet er at dette på ingen måte kan overføres til befolkningen som helhet. Mye av hjernen vokser frem mot slutten av svangerskapet, og det er derfor gode grunner til å tro at det er viktig med nok omega 3 til dette. Barn som fødes til vanlig tid får dette fra mor, men for barn født før tiden kan det være helt annerledes.

I følge Harriet Hall, en velkjent lege og forfatter hos den helsekostkritiske bloggen Science Based Medicine, er følgende fire effekter av fiskeolje bevist: Det øker overlevelsessjansene til folk som har hatt et hjerteattakk, det reduserer triglyseridnivået i kroppen, det reduserer sjansene for hjertekomplikasjoner hos pasienter med høyt kolesterol (dog ikke dødeligheten ved slike), og det reduserer blodtrykket litt. Ingenting av dette har noe som helst med spedbarn og/eller IQ å gjøre.

Jeg har også gjort mine egne undersøkelser gjennom vel førti artikler om omega 3 og spedbarn, og de spriker i alle retninger. En stor gjennomgang av litteraturen på området fra 2007 konkluderer med at det ikke finnes gode nok bevis for å anbefale tilførsel av omega 3 til spedbarn. Det er mulig at Møllers og helsestasjonene sitter på nyere bevis enn dette, men dette oppgir de i så fall ikke til noen.

For spedbarn er det veldokumentert at tilførsel av vitamin D er viktig, og spesielt i vår solfattige del av verden. Det har imidlertid ingenting med IQ å gjøre, og den dyre tranen lar seg helt greit erstatte av et balansert kosthold kombinert med lukt- og smakfrie D-vitamindråper. Hadde helsesøstrene sagt dette til de nybakte foreldrene, hadde vi spart oss for mye skyldfølelse og mange maskiner med ullvask. I tillegg ville langt flere av den mest utsatte gruppene for D-vitaminmangel – innvandrere – fulgt opp rådet.

Det mest alvorlige er uansett at helsevesenet i Norge skamløst presenterer oss for en anbefaling som ikke har rot i forskning. Det bidrar til å undergrave respekten for helsevesenet, og for forskningen. I den grad helsevesenet bør bruke sin makt til å påføre folk skyldfølelse, bør det være for de aller enkleste og viktigste rådene: lev et aktivt liv, ha et balansert kosthold, spis frukt og grønt, og kom til legen når noe oppstår. Helsestasjonene burde snarest opphøre som sponset reklameinstans for kommersielle kostholdsaktører.