Det verste 1900-tallet hadde å tilby

Sveits blir neppe nøytrale i neste verdenskrig. Den xenofobiske understrømmen som har preget Sveits gjennom de siste hundreogfemti årene (om ikke lengre) har gitt seg utslag i et lovforbud som åpenbart stiller det vestlige landet på samme hylle som de verste islamistiske regimer. For ikke å si de fascistiske regimene.

Plakatsymbolikken i Sveits’ ja-kampanje er direkte forstemmende lik tredvetallets antijødiske propaganda. Det er kanskje det verste med avstemmingen: At så mange stemte for til tross for at forslagets bakmenn åpenbart lefler med fascistiske og rasistiske ideer. Det betyr at den antiislamske impulsen i Europa nærmer seg det grunnlagsnivået Hitler senere kom til å benytte seg av.

Forøvrig nærmer den antijødiske impulsen seg også skumle høyder. En gjeng ungarske fascister gjennomførte forrige måned en stor bokbrenning, der bøker av jødiske og venstreorienterte ble brent. Det har vi europeere drevet med før, og det endte ikke spesielt ærbart.

Mindretallsgarantiene – heri iregnet religionsfrihet – er ikke selvfølgeligheter i et demokrati. De er teknisk sett  begrensninger og innsnevringer av flertallets jurisdiksjon, og det er alltid upopulært å oppheve vedtak som er enstemmig. Erfaringen fra 1900-tallet er at mindretallsgarantiene kommer under press i det øyeblikk majoritetsbefolkningen opplever det aktuelle mindretallet som motstandere. Sveits’ minoretforbud er et tydelig eksempel på hvor absurd disse opplevelsene av og til er: Sveits er det landet i Vest-Europa som er desidert minst utsatt for ytterliggående islamisme, likevel opplever folket der det som den største trussel.

Vi har trøbbel, folkens. Vi har tonnevis med trøbbel foran oss. Det kommer moralske prøver for oss alle, kanskje på linje med det drøyeste 1900-tallet hadde å tilby.