Forsvaret - kun for enkle mennesker

Et glimrende stykke journalistisk arbeid signert Cathrine Hellesøy i Aftenposten: «Gir Forsvaret soldater lyst til å drepe?» Hun har intervjuet tre menn, hvorav alle vil være anonyme. To av dem ønsker å oppleve å drepe noen. En av dem mener det ville være en nyttig erfaring, på linje med god ledererfaring.

Men dette er ikke noe du kan si i Forsvaret. Riktignok dreper man folk, men man skal ikke tenke over det. En offiser, kaptein Vassbotn, forklarer:

Hvis vi begynner å tenke på at nå skjøt jeg en far med to barn, så blir det for vanskelig.

Her er det etter mitt skjønn to løsninger på denne prekære situasjonen for et tenkende menneske. En går ut på å slutte å tenke, og dermed ta steget fra menneske til maskin. Den andre er å slutte å skyte.

Forsvarets menn og kvinner må åpenbart lære seg å forsvare seg. Men i dag er ikke Norge involvert i forsvarskriger. Vi driver angrepskrig i Afghanistan. Det er et osean av moralsk forskjell på å skyte i selvforsvar som fredsbevarende FN-styrke og å skyte i angrep for å fremme noens agenda. Men det norske Forsvaret og den norske offentligheten har valgt en strutsestrategi i møte med denne helt nye situasjonen for Norge. Vi later som om vi forsvarer mens vi egentlig angriper. Dermed oppstår dette uutholdelige paradokset – hvis vi hadde tenkt gjennom hva vi gjorde, ville vi ikke ha gjort det.