Vil du ha jobb? Skift navn.

Det første hinderet for å få jobb er å bli innkalt på intervju. Et rykende ferskt forskningsprosjekt fra Canada (Philip Oreopoulos) sendte mange ulike CVer for fiktive immigranter fra India, Kina, Pakistan og Storbritannia, samt for ikke-immigranter med utenlandske navn. I tillegg ble de lagd en tilfeldig blanding av disse navnene og bakgrunner (yrkeserfaring og utdanning) fra de ulike involverte landene.

Blant kanadiere med kanadisk yrkesbakgrunn ble 16 % innkalt på intervju. Blant de med utenlandske navn og utdanning og erfaring fra Kina, India og Pakistan ble 5 % innkalt. Hvis du derimot var britisk, med et engelsk navn og britisk bakgrunn, hoppet prosenten opp til 16 igjen.

Nå kan det hevdes at britisk og kanadisk utdanning og yrkesbakgrunn er kvalitativt bedre for en jobb i Canada, og at forskjellene derfor gjenspeiler rasjonelle responser hos de som skal ansette. Det som er bra med dette forsøket, er at vi kan teste nettopp denne påstanden. Blant immigranter og ikke-immigranter med kanadisk utdanning og yrkesbakgrunn var innkallelsesraten 11 %.

Du har altså 40 % større sannsynlighet for å få deg en jobb dersom du ikke har et fremmedartet navn på CVen, når alt annet holdes likt. Hvis du derimot er så uheldig at du har tatt utdanningen din i et annet land og heter noe fremmed, har du 300 % større sannsynlighet for å få deg jobb hvis du skifter navn.

Dette er et godt eksempel på hvordan man ikke trenger individuell rasisme for å oppnå institusjonell rasisme, altså effekter på sentrale samfunnsfunksjoner som påvirkes av irrelevante egenskaper ved enkeltmennesket. Det er også en deal closer av et argument for radikal kvotering.

Yay til forskning!