Dette skulle handle om Steinar Lem...
…men jeg innser at mine ord ikke strekker til. Jeg aner ikke engang konturene av hvordan dette tapet må føles for Arachne. Kondolerer, sier man vel, uten at jeg skjønner hvorfor det skulle hjelpe. Jeg har aldri møtt ham, så min kondolanse må handle om den offentlige mannen Steinar Lem.
Jeg tenker for øyeblikket at det er en glede i tristheten; nemlig at den til tider ensomme kritikeren av forbruksvekst langt på vei fikk oppleve at den politiske og vitenskapelige konsensus ga ham rett. Han hadde rett hele veien, og alle skulle vel i dag ønsket at hans gjennomslag hadde vært større på 70-tallet, 80-tallet og 90-tallet.
På medaljens skitne side er det dessverre ennå bare Lems premisser som er bekreftet. Konklusjonene gjenstår. Den beste illustrasjonen kom vel på landsmøtet i Arbeiderpartiet, der Helga Pedersen presenterte partiets nye program. Retorikken om klimaendringenes enorme kostnader var der, og om de meningsløse lidelsene disse vil medføre. Men så kommer en ekstremt puslete tiltakspakke: satsing på bygging av ny industri («grønn» industri) og noe satsing på vindmøller (som vil gjøre kraft billigere) og forskning. I neste setning – neste setning – går Pedersen over til å snakke om alle veiene som skal bygges. Deretter klargjøres det at partiet ikke har til hensikt å begrense oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Og Arbeiderpartiet er bare nest verst av de to største partiene.
Jeg kan vanskelig tenke meg noe mer treffende måte å spytte på fremtiden. Vi holder den kanskje i våre hender, men det ser ut til å bry de færreste. Derfor er det ingen annen måte å tolke fakta på, og ingen annen måte å hedre Steinar Lems minne på, enn å fortsette kampen for miljøet, kloden og menneskene, og tviholde på hans utvidede verktøykasse – der vi blant annet finner nullveksten.
La nå det bli Steinar Lems ettermæle: Mannen, hvis bortgang etter tredve år med riktige analyser og betimelige advarsler, ga den akutt nødvendige gnisten til en fornyet tro på mulighetene til å begrense menneskets ødeleggelser av fremtiden. La ham bli husket som økologiens martyr i den siste krigen mot vekstfundamentalismen.