Låne i Euro?

Krona bikker snart 10 mot euro, men vil det vare? I dag analyserer indregard.no praktisk økonomi for folk flest, i og med at valutalån faktisk er et alternativ i finansmarkedene.

1. Et scenario som forklarer styrkingen av dollar og euro, er at det ledes an av spekulanter som trenger penger til å forbedre likviditeten etter kursfallene i akjser. I og med at mange flere spekulanter bor i euroland og USA enn i Norge, betyr det at den relative etterspørselen etter dollar og euro øker. I så fall vil en retur til normal markedsstabilitet medføre at krona vil styrke seg igjen. Da er det lurt å låne penger i euro nå.

   På lang sikt regnet man tidligere med at krona ville måtte styrke seg etterhvert som oljepengene ble faset inn i økonomien. Resonnementet bak det er litt lengre og hårete, men for å oppsummere kort er dette årsaken til at Norges Bank har hatt rentemål som er ca. 0.5 prosentpoeng over europa. Det styrker i så fall også lån i euro.

2. Et scenario som ikke støtter eurolån, er at dollar- og eurokursøkningen skyldes at krona har vært fundamentalt oppblåst, og at finanssektoren ikke kommer til å vokse igjen etter sammentrekningen de siste månedene. I så fall vil det ikke komme penger tilbake til det norske aksjemarkedet, og etterspørselen etter kroner vil ikke ta seg opp igjen.

3. Her er det også rom for en digresjon om forskjellen på euro og dollar. Vi kan få en situasjon der en av dem kollapser, og dermed medfører en run over til den andre. Det mest sannsynlige scenarioet av denne varianten er at USAs budsjettunderskudd til slutt medfører at fordringshaverne (dvs. Kina, oljefondet og noen andre) trekker seg ut og dollaren mister tillit. I så fall vil euro styrke seg, og valutalånet i euro blir veldig dyrt.

4. Et annet scenario som heller ikke støtter eurolån, er at tilliten til Norge er på vei ned: Vi går snart tom for olje, og det kan være at valutaspekulanter begynner å prise inn denne nedturen allerede. Før eller siden får vi FrP-regjering som har forpliktet seg til å svi av halve oljefondet og dermed skape ytterligere inflasjon. Islands medlemskap vil gjøre at Norge kommer til å bli medlem av EU, og da vil kronekursen fryses mot euro i løpet av få år – kanskje allerede etter stortingsvalget; i så fall vil det aldri bli noen opptur.

Jeg tror sannsynligheten for scenario 1 er relativt stor, kanskje opp mot 50 %. Den svenske riksgälden har tatt opp valutalån, og deler noen av disse analysene. Sannsynligheten for 2 er kanskje 15-20 %, mens sannsynligheten for 3 og/eller 4 er svært liten (1-5 %). I og med at 1 medfører gevinst, 2 medfører omtrent nullgevinst mens 3 og 4 medfører (store) tap, er jeg matematisk forpliktet til å si at det virker lurt med valutalån. Men bare dersom du kan takle tap opp mot 50 %.

Jeg kommer ikke til å gjøre det selv. For et vanlig huslån med en vanlig lønn er det mye bedre å være bundet opp mot den økonomiske utviklingen i det landet du bor i. Her følger renten omtrent lønnsutviklingen, du har null valutarisiko og du risikerer ikke sterke medsykliske tiltak (for eksempel høy rente samtidig som veksten stopper).

Det er verd ganske mange tusen i potensiell avkastning å slippe det ene året med perfect storm. Bare spør de som fulgte Stavanger Aftenblads råd og tok opp valutalån i sveitsiske franc i mars 2007. Kursen var da, i følge artikkelen, 5,03 CHF=1 NOK. Nå er vi på 6,36 CHF=1 NOK. Et slikt lån på 1 million kroner koster det nå 1,26 millioner kroner å betale tilbake.

Kanskje det forbedrer seg igjen, men hvis du har lån med sikkerhet i en bolig er det en mager trøst. Lånet blir innløst, fordi lånebeløpet overstiger verdien av sikkerheten din.