Sur agurk

Politiets Fellesforbund aksjonerer igjen, men de får ikke min støtte. De har skutt seg selv i foten – med dum-dum-kuler.

I 2006 skrev jeg om politiets triksing med tall. Siden da har det ikke blitt bedre, for å si det pent. Mens kriminalitetsstatistikken stuper og ranerne er borte, klager politiet som aldri før over hvor forferdelig arbeidsdagen deres er. Og det kan godt hende. Men med politiorganisasjonens svært omtrentlige omgang med fakta i minnet, kan jeg ikke annet enn å mistenke at dette dreier seg mer om lønn enn hverdag.

I tillegg begynner jeg å få en gnagende mistanke om at Arne Johannessens, vel, gnaging er i ferd med å påføre politiet rekrutteringsproblemer. Det er begrensa hvor lenge man gidder å være i en jobb der dine egne tillitsvalgte bruker enhver anledning til å fortelle at din situasjon er »helt uholdbar«, »kritisk«, »rovdrift« og »utnytting«. Og i neste omgang skal det rekrutteres nye folk til dette yrket. Jeg er svært bekymra for hvilke mennesketyper som ønsker å bli politi med det virkelighetsbildet politiet selv trekker opp.

PFs våpendragere har hele veien vært TV2. Måten nyhetsredaksjonen der skaper drama ved å konsekvent rapportere om en eller annen voldssak (gjerne noen måneder gammel) før de presenterer dagens preken fra Arne Johannessen er særdeles effektiv. Det er et stjerneeksempel på hvordan kommersielle- og særinteresser blir sammenfallende og kommer i veien for medienes rolle som folkeopplyser.