De skumle andre

Mihoe skriver om politiets prioriteringer, med utgangspunkt i utkastelsen av husokkupantene på Olaf Ryes plass:

Her har jeg gått rundt i den villfarelsen at det er fullstendig bemanningskrise i Oslopolitiet, men i disse dagene var det mer politi enn jeg kunne telle. Det sto minst 10 svartemarjaer parkert i Stolmakergata, tre politihester sto og prustet i parken, og rundt den okkuperte gården sto det omtrent 40 politifolk med hjelmer, skjold og batong.

Hun konkluderer med at dette handler om at privat eiendomsrett betraktes som viktigere enn alt annet.

Det er viktigere å ivareta eiers interesser i det pengestyrte eiendomsmarkedet enn det er å beskytte byens borgere mot helt dagligdags hverdagsvold, ran og narkoomsetting. Et hus som ingen bryr seg om er tilsynelatende viktigere å passe på enn menneskene som kunne bodd i det.

Det var morsomt å høre politiets offisielle forklaring på denne prioriteringen. De sa at huset kunne være farlig for beboerne fordi det var så mye mugg der. Når ble det lovlig grunn for å pågripe folk? Skal politiet begynne å pågripe skolebarn i mugnende skoler snart?

Jeg tror likevel ikke Mihoes forklaring helt holder mål. Det handler helt klart om at privat eiendomsrett har fått en helt annen status i lovverket enn retten til mat og husly, men det handler i tillegg om den grunnleggende forakten for alt som er annerledes. Det samme skjedde i Brakkebyggrenda. Her levde det en del folk i campingvogner på ei gammel branntomt. De plagde ingen, de forurenset ikke i det hele tatt, de hadde ikke innlagt vann, de brukte ikke noen av fellesskapets ressurser og levde stort sett av «nedfallsmat». På mange måter levde de et liv som gjorde absolutt minimal skade for resten av samfunnet – mye mindre skade enn alle oss andre søppelproduserende og bilkjørende forbrukere gjør. Likevel måtte de kastes ut.

Her begrunnet også politiet sin inngripen med at levekårene var for dårlige. Fordi politifolkene selv ikke ville leve slik, kunne de ikke akseptere at noen andre gjør det. Kommentarene på dagbladet.no om saken avdekte mye av de samme holdningene hos internettgrumsehodene (det såkalte folkedypet): Brakkebyfolkene var «snyltere» og «frikere» som fortjente å bli «spylt på havet».

Vi har en ryggmarksrefleks mot alt som er annerledes. Det utfordrer vår selvtilfredshet når folk avstår fra luksus fordi de mener kloden er i ferd med å ødelegges. Vi misliker å se hvor fattige noen er, når de velger å bo i mugg sammen foran å bo alene under en bro. Vi ser ned på avvikere som bare spiser nedfallsfrukter, ikke fordi det er så ulogisk, men fordi det utgjør en indirekte kritikk av vår egen selvrettferdige dyredrapsindustri.

Det trengs felles front med alles frontallapper for å få undertrykt denne refleksen. La oss få beholde mangfoldet. La oss se frikerne. La oss snakke med alkisene. La Blitz leve. Og Hausmania. Og flytt Brakkebygrenda til Røa.