To vote or not to vote

Her har vi kritisk journalistikk «gone wild»: En amerikansk reportasjeartist forsøker å oppmuntre unge mennesker til å ikke stemme. Han støtter seg på Bryan Caplan, en økonom som har skrevet om irrasjonelle stemmere i boka «The myth of the rational voter».

Parodien er mye bedre (og mye mer sett på Youtube):

Caplans argumenter holder på ingen måte for å anbefale folk å ikke stemme. Han argumenterer overbevisende for at det er noen holdninger blant «folk flest» som er basert på objektive, logiske feilaktige resonnementer, men hans utvalg av feilaktige holdninger er smalt og basert på hans egen politiske overbevisning: antimarked, antiutlendinger, pessimisme. Et typisk Caplanresonnement er at folket tar feil når de er mot innvandring fordi innvandring gjør landet rikere, og de tar feil når de er skeptiske til markeder fordi de i kunnskapstester ikke forstår at begge parter i en handel kan komme bedre ut enn før handelen. Spørsmålet er om man ikke kan definere slike feilaktige holdninger på omtrent alle politiske områder, og dermed vise at folk er ute av stand til å ta stilling til noe som helst.

Innvendinger på dette er for det første at Caplan forstår formålet med politiske beslutninger alt for snevert, og for det andre at hans oppsatte «objektive mål» ikke er reelt objektive. For det tredje kan det tilføyes at folks beslutning ikke faktisk er votering over saker, men over representanter. Likevel er det klart at han har noen poenger som er viktige å ta med seg – det er ikke vanskelig å vise at en stor andel feiloppfatninger om sentrale politiske områder medfører en stor fordel for politikere som foretrekker makt foran landets beste og egeninteresser foran redelighet.

Men uthengingen av unge i det øverste klippet virker underlig. Samfunnsengasjement og en mindre  avhengighet av «the current state of affairs» er også viktige faktorer å ha med når et samfunn skal utformes, og de unge kan i langt større grad enn voksne skilte med slike egenskaper.