Pensjon
Jeg har forsøkt å unngå å interessere meg for pensjonsreformen. Det er så mange rare tall og så mye tullete begrunnelser at man kan bli sliten bare av tanken på å gå dem i møte.
Det generelle narrativet fra politisk hold er at pensjonene i fremtida vil koste mer enn samfunnet kan betale, med mindre man betaler ut mindre og flere arbeider lengre. Jeg mener at det generelt kan være fornuftig å få folk til å arbeide lengre, men jeg stiller meg tvilende til dommedagsprofetiene om at det er nødvendig.
En av de merkelige begrunnelsene for innstrammingene kommer i Stortingsmelding 5 om pensjonsreform Her hevdes det at pensjonen vil bli dyrere fordi andelen pensjonerte per arbeidsaktiv vil øke. Det skyldes a) babyboomen etter 2. verdenskrig, b) lavere pensjonsalder og c) flere voksne utenfor arbeidslivet.
Men hvor interessant er dette tallet? Det har en intuitiv appell. Vi som arbeider må jo betale pensjonen for de som ikke arbeider. Ergo vil det bli mer å betale per person hvis det blir færre arbeidende per pensjonist. Men hvorfor overser disse utredningene de andre demografiske utviklingstrekkene i samfunnet?
Kvinner føder færre barn, og vi vil derfor ha en mindre andel barn per arbeidsaktiv. Det betyr mindre å betale. I tillegg har kvinners deltakelse i arbeidslivet økt jevnt og trutt de siste 100 år. Det er ingen grunn til å tro at vi har nådd taket i forhold til dette. Slike betraktninger tilsier at vi bør snakke om andelen arbeidsaktive i befolkningen, ikke andelen pensjonister per yrkesaktiv. Det vil gi et mye mer logisk utgangspunkt for å vurdere om kostnaden går opp eller ned.
En amerikansk utredning viser at dette tallet har økt kraftig – fra 1.05 yrkesaktive per ikke-yrkesaktiv til 1.27 yrkesaktive per ikke-yrkesaktiv i 2030. Samtidig har tallet på pensjonister per yrkesaktive vokst. Det er all grunn til å tro at noe liknende skjer i Norge.
Slik dokumentasjonen i Stortingsmeldinga ligger, kan jeg ikke være sikker på at vi trenger pensjonsreformen. Det virker uansett svært overilt å gjennomføre en så omfattende reform uten å ta hensyn til så enkle faktorer.