Oppklarende om Høyres skattepolitikk
Høyres programblogg skriver om hva Høyre mener skatt skal brukes til:
Så vel nestekjærlighet som solidaritet og ren egeninteresse taler derfor for å ha et samfunn hvor midler omfordeles fra dem som evner å jobbe, til dem som i kortere eller lengre tid ikke kan klare seg på egen hånd. … [Høyre mener at] dagens skattepolitikk i altfor stor grad forsøkes rettferdiggjort av omfordelingshensyn som ikke kan forklares på et slikt grunnlag.
Det er et ganske snevert perspektiv. Omfordelingen i samfunnet skal altså bare gå gjennom sosialhjelp, trygd, pensjon og eventuelle ytelser til barn. 1 Forøvrig skal ikke skatt brukes til å omfordele penger fra rike mennesker til mennesker som er over fattigdomsgrensa (eller, som Høyre sier, «klarer seg»). Det betyr formodentlig at Høyre er mot progressiv skattesats over minstefradraget.
Jeg tror dette strider mot svært mange menneskers oppfatning av rettferdighet. Skatt fra Røkke og Rimi-Hagen skal altså ikke benyttes til å finansiere tjenester som vi «mennesker som klarer oss» ellers kunne fått. Hvilke tjenester er det? En bedre skole? Barnetrygd? Studentboliger?
Jeg ønsker en omfordelingspolitikk som søker størst mulig grad av likhet, men jeg ser argumentet om at dette kan føre til at kaka blir mye mindre (hvis folk mister insentivet til å arbeide). 2Disse to må derfor veies opp mot hverandre: økonomisk likhet er et gode, økonomisk velstand er et annet gode. Høyre verdsetter ikke, i henhold til dette prinsippet, likhet. Det er et veldig markant politisk skille, og det er oppklarende å vite det.
- Ettersom det er disse gruppene som faller inn under «ikke kan klare seg på egen hånd».
- Nå skal det tilføyes at jeg mener det er mange andre viktige tiltak som må til for å sikre «the holy grail»: likhet i muligheter. Det viktigste er likhet i eierskap, ikke i inntekt. I tillegg er det nødvendig å positivt forskjellsbehandle barn fra lavere sosiale lag for å gi disse barna de samme mulighetene som rikmannsbarna (og da snakker jeg ikke om muligheter til å kjøpe ting – jeg snakker om å oppnå den samme kompetansen ved slutten av det offentlige skolesystemet). Dette er rettferdig, fordi barn ikke kan noe for at de blir født inn i visse familier.