Å binde seg til masta

Igjen glimrer EØS-avtalen med sin fantastiske evne til å redusere komplekse problemstillinger til banale markedsanalogier. Nå er det momsfritak for aviser som EFTAs overvåkingsorgan ESA mener er avtalestridig. ESA har konkludert med at det ikke er noen forskjell på aviser og ukeblader. Nei vel, da er det vel ingen forskjell?

I neste instans er det vel åpenbart at det ikke kan gjøres forskjell på ukeblader og pornoblader? Pornoblader og pornofilmer? I prinsippet konkurrerer de vel om det samme markedet, nemlig menneskenes oppmerksomhet?

Det er noe svært merkelig med hvordan EU- og EØS-systemet deler alt inn i markeder, uten å noen gang vurdere om disse ulike markedene har noen form for overlapp og påvirkning av hverandre. I Norge har vi ingen problemer med å definere noe som momsfritaksverdige aviser og noe som ikke verdige sladderblader. Enigheten rundt hvorvidt Se og Hør er ukeblad eller avis, er øredøvende.¹ Men i markedslogikken er spørsmålet feilformulert. For markedsanalysen starter med å finne det spesifikke prinsipielle kriteriet som skiller en avis fra et ukeblad. Det er umulig; og markedstankegangen bekrefter sin egen logikk ved å konkludere med et svar som alltid har passet markedsaktører godt: informasjon er underholdning og underholdning er informasjon.

Blogging kan bli viktigere enn vi ante.