Volden

Politimannen T. Volden er ikke dømt for noe. Han er således å anse som en fri mann og uskyldig etter norsk strafferett. Han er imidlertid offentlig interessant likevel, og politiets forsøk på å stanse all debatt rundt mannen og saken er klart i strid med ytringsfriheten og det særskilte vernet av politiske ytringer.

Attpåtil er det i denne saken åpenbart at den offentlige debatten er nødvendig som et korrektiv til den skjeve maktfordelingen som oppstår når politiet skal etterforske politiet, før politiet eventuelt tar ut tiltale. Jeg er selvsagt klar over at SEFO er uavhengig – og jeg betviler ikke deres metoder eller uavhengighet – men det må åpnes for debatt og innsyn for at offentligheten skal kunne forsikre seg om at SEFO virkelig opptrer redelig. Det er hele poenget med maktbalanse og maktfordeling. Politiets Fellesforbunds uttalelser om SEFO ville fått Montesqieu til å rotere i graven.

Noen faktum i saken er ubestridte: Obiora døde av kvelning. Det er fastslått gjennom tre eller fire obduksjoner.¹ To tjenestemenn tok kvelertak på Eugene Obiora like før han døde av kvelning. Det i seg selv er evig nok grunnlag til å fastslå at politiets behandling var den direkte årsaken til Obioras død. Det er også hevet over en hver tvil at politihøyskolen advarer sine studenter mot å bruke kvelertak i det hele tatt.

Deretter begynner fakta å skille lag fra hverandre. Politiet hevder kvelertakene varte «noen sekunder». Andre vitner mener det kan ha vært opp til et halvt minutt. Politiet mener de fraktet Obiora i stabilt sideleie til sykehuset. Personalet på sykehuset mener de fraktet ham med ansiktet trykt mot gulvet i et trangt bagasjerom. Disse momentene skal jeg ikke gå inn på, og jeg skal til og med akseptere politiets versjon inntil videre. Selv om vi gjør det, er det flere interessante momenter i saken.

1. Tjenestemennene har ikke blitt suspendert. Det betyr at det ikke foreligger noen skjellig grunn til mistanke om tjenesteforsømmelse. Hvordan har man kommet frem til at det ikke engang foreligger noen mistanke? Det virker utrolig, saksforholdene tatt i betraktning. For å bruke et populært – men forslitt – begrep, ser det ut til å gå sterkt i strid med folks rettsfølelse.
2. La oss anta at Volden blir frikjent av SEFO. Det vil i så fall bety at norsk lov definerer politiets voldsbruk i dette tilfellet som forsvarlig og formålstjenlig, og at det bare var et uhell at Obiora døde av behandlingen. Kanskje vil de til og med legge til grunn at Obiora var disponert for hjertestans ved lettere kvelertak. Da må vi naturligvis godta at Volden ikke har brutt loven – men så er det vitterlig på tide å gjøre noe med denne loven. Vi kan rett og slett ikke tillate politimetoder mot letter bråkmakere på sosialkontoret som fører til dødsfall.
3. Hvis Volden blir dømt, er det svært interessant å se hvor lang straff han får. Det er mange ulike grader av drap i strafferetten, og det er i tillegg mange muligheter til formildende omstendigheter. Vil retten benytte seg av disse? Er en politimann som benytter ulovlige metoder verre eller bedre – sett fra strafferetten – enn et B-gjengmedlem som skyter et annet gjengmedlem? Hvis man skal gå ut fra vanlige folks behov for beskyttelse, virker det åpenbart at politifolk som misbruker sin myndighet utgjør en langt større fare for folks liv enn interne gjengoppgjør.

Jeg skal ikke forsøke å konkludere om Volden er skyldig eller ikke. Men jeg er overrasket over at politiet forsøker å stoppe en debatt som dypest sett også handler om hvilke virkemidler politiet tar i bruk. Som en ekstra bonus finnes det et raseelement i denne saken. Det har jeg ikke engang berørt. Ville tjenestemennene tatt kvelertak på en norsk narkis som oppførte seg likt som Obiora?

Saken utgjør et oppkomme av virkelig interessante samfunnsdebatter. Likevel forsøker våre såkalte beskyttere i politiet å legge lokk på alle debattene ved å saksøke i øst og vest. Kanskje blir jeg saksøkt for denne artikkelen. Jeg stiller gladelig i retten – med halsbeskytter.

Oppdatert: Også Mimir skriver om denne saken, han mener at Volden må stoppes. Og selvsagt Leftpunch, som er en egen blogg dedikert til saken. Pål Hivand mener politifolkene må dømmes. Min artikkel er også publisert på depesjer.