Folkerett schmolkerett

Torbjørn Røe Isaksen, leder i Unge Høyre og politisk redaktør i Minerva, mener at motstand mot NATOs krig i Afghanistan er det samme som å la Taliban dra slørene ned igjen («La slørene dras ned igjen», Morgenbladet i dag). I samme åndedrag rekker han å hevde at Taliban er uten støtte i det afghanske folk, og at alle som mener Operation Enduring Freedom var folkerettsstridig er venstreekstremister.

Vi begynner med Taliban.

Hvis Taliban er så marginale, skulle det vel være liten risiko for at de greier å ta makta over landet og trekke ned noen slør. En bevegelse uten folkelig støtte kunne da umulig greie å regjere Afghanistan, med den geografien og etniske sammensetningen. Sannheten er nok at selv om et fåtall støtter Taliban, støtter mange flere den innenrikspolitikken Taliban står for: radikal islamisme. Så lenge det er tilfelle, virker NATOs okkupasjon rekrutterende. Man skaper en bombe som vil gå av til syvende og sist, og det kan bli riktig så ille.

Så til det folkerettslige grunnlaget. For at det skal være folkerettslig grunnlag for en krig, må det være i selvforsvar. Folkeretten er utformet slik for at det ikke skal bli krig. I det noen går til krig bryter de per definisjon folkeretten. Røe Isaksen ser ut til å blande sammen NATO-traktaten med folkeretten. Selv om NATO støtter en invasjon, er den ikke folkerettslig gyldig.

Dermed henger spørsmålet om NATO-invasjonen var folkerettslig på hvorvidt 11. september kan anses å være et angrep fra Afghanistan på USA. Hvis det ikke var et land som angrep, ville grunnlaget mangle. Som kjent var det Al-Qaida som angrep, og det er såvidt meg bekjent aldri lagt frem bevis for at Al-Qaida opererte som en slags front for Afghanistan. All den tid USA ikke har klart å finne mannen etter seks års okkupasjon av landet, virker det en smule urimelig å kreve at Taliban skulle kunne diktere hans minste bevegelse.

Tre år tidligere hadde NATO vedtatt å utvide handlingsrommet sitt med den såkalte «out of area»-strategien, som altså hevder NATOs rett til å forsvare seg uten å være på egen jord. Denne bestemmelsen er akkurat så folkerettslig tvilsom som den høres ut, og bidrar i høy grad til at NATO fremstår som verdenspoliti, ikke forsvarsallianse. For hvordan forsvarer man seg egentlig når man er i angrep? Jo, man driver med «pre-emptive strikes». Resultatet er tvilsomme Powerpoint-presentasjoner for å sannsynliggjøre at det kanskje kommer et angrep. USAs resonnement er at et potensiale til å bryte folkeretten er bevis for at man bryter folkeretten.

Røe Isaksen later som om valgmulighetene alltid har vært Taliban eller invasjon. Men ved å gå til invasjon, mistet man de siste mulighetene til å få Taliban og Afghanistan med på forhandlinger, dialog og integrasjon i det vestlige samfunnet. Ved å overse den nasjonale sjølråderetten fikk mange innbyggere i ustabile regimer i midt-Østen bekreftet sitt bilde av Vesten som en selvopptatt bølle med null respekt for deres kultur, religion og rett til å leve.

Selv om det isolert sett kan bli bedre for afghanere å leve etter invasjonen - kanskje om ti år - blir konsekvensene av å heve konfliktnivået større. De blir til Irak-krig, til Muhammed-strid, til Hamas i regjering, til Hezbollah i regjering, til radikalisering av islamske ungdommer i Vesten og en generell undergraving av folkeretten. Vi nærmer oss en verden der rett er makt og makt er rett. Det tjener bare de med makt på.