Kriminalitet i Europa: ikke som vi hadde trodd?

Hvis noen gir meg stikkordene kriminalitet og Europa, har jeg følgende tre fordommer:

1. Kriminalitet er mer utbredt i «latiner»-landene enn nord-Europa.
2. Kriminalitet er vesentlig mer utbredt i øst- enn vest-Europa.
3. Norden har i en særstilling minst kriminalitet i Europa.

Det er ikke helt uproblematisk å måle kriminalitet. En veldig demokratisk måte er å telle hvor mange personer som har blitt offer for kriminalitet over en tidsperiode. Selv om man da sidestiller terrorangrep med lommetyveri, gir det en indikasjon på hvor landet ligger.

EUICS er en spørreundersøkelse som spør nettopp dette spørsmålet. Og resultatene slår bena under fordommene mine.¹

Som bildet viser er

1. Kriminalitet mer utbredt i nord-Europa enn i de latinske landene.
2. Vest-Europa og Øst-Europa kommer nokså likt ut (men datamaterialet i øst er selvsagt alt for dårlig til å trekke denne konklusjonen).
3. Norden er snarere på toppen enn bunnen av kriminalstatistikken.

En annen interessant observasjon er at land der befolkningen ønsker å bruke fengsel i stedet for samfunnsstraff, har høyere kriminalitet. Det er to måter å tolke dette på: Enten vil folk bruke fengsel fordi det er så mye kriminalitet, eller så er det høy kriminalitet fordi fengsling på sikt fører til mer kriminalitet.

Dersom det er slik at mye kriminalitet gjør at folk vil bruke fengsel, regner jeg med at de ønsker dette for å få ned kriminaliteten. Grafen under viser at det ikke nødvendigvis virker. Kriminaliteten er høyest i land der viljen til å fengsle folk er størst.¹

Som vanlig er svaret at begge sider spiller inn. Kriminalitet er en negativ spiral, fordi når kriminaliteten øker vil folk øke bruk av fengsling. Stor bruk av fengsling fører i sin tur til mer kriminalitet, fordi fengslene gjør fangene mer kriminelle (mens samfunnsstraff gjør dem mindre kriminelle). Å komme ut av en slik spiral krever at man legger fra seg hevnlysten og troen på de enkle (fengsels-)løsningene, og fokuserer mer på forebygging for fremtida enn oppgjør for fortida.