Industriens uærlighet

Det er sjelden lurt å høre på næringslivets vurderinger av den politiske situasjonen i et land. De er så langt nede i lommene på det konservative partiet i sitt land at de ikke evner å se klart.

Sist ut er den franske industrien, som advarer om at en seier til sosialdemokratenes Ségolène Royal i presidentvalget vil «sette i gang en folkevandring» – en brain drain.

Argumentet er at de rike er de kloke, og de rike vil flytte hvis det blir høyere skatter. Det er så mange grunner til at dette argumentet er helt meningsløst.

• Skatteletter per se er ikke gode nyheter for industrien. Når staten gir skatteletter, betyr det også at staten bruker mindre penger. Det betyr mindre oppdrag til næringslivet og mindre lønn til de som skal kjøpe næringslivets produkter. Troen på at skattelette er god næringslivspolitikk er basert på at penger hos private gir større nasjonalprodukt enn penger hos offentlige. Det støttes ikke av empirien. Snarere er det slik at private sparer, mens det offentlige bruker.
• All erfaring viser at sosialdemokratiske partier slett ikke øker skattene for de rikeste og bedriftene, men for middelklassen. Selv om det mest rettferdige ville være å øke skattene for de rikeste, gir slike økninger lite effekt (fordi de rike er såpass få) i forhold til hvor mye støy de skaper (tenk John Fredriksen og Kypros).
• Ettersom vestlige skattesystemer er innrettet slik at fattige og rike betaler lite skatt i prosent av inntekten, mens øvre middelklasse betaler mest, skulle man tro at det var øvre middelklasse - ikke de rikeste - som forsvant når skatten ble økt. Det er tross alt de som bærer den desidert største kostnaden.

Et eksempel på denne industriens selvforherligende argumenter kommer fra styrelederen i oljeselskapet Total, Thierry Desmarest. Royal har foreslått å øke skatten for oljeselskaper for å finansiere bedre løsninger innenfor kollektivtransport - altså et miljøtiltak finansiert ved den unormalt høye oljeprisen. I Thierrys verden er det uakseptabelt at Total skal «straffes for sin suksess».

Thierry Desmarest representerer en typisk industri-fyr. I hans verden er ikke skatt et nødvendig instrument for å omfordele ressurser, slik at industrien er med på å betale skolene, veiene og velferden de er fullstendig avhengige av for å drive oljesalget sitt. Han tar heller ikke noe miljøperspektiv, og når oljeprisen stiger er dette et resultat av Totals suksess. Ydmykhet er ikke bare et fremmedord - det er også et banneord.

Jeg mener det er dårlig empirisk grunnlag for at høyrepartier driver den mest næringslivsvennlige politikken. Tomme trusler om utflagging kommer alltid før valg, og de kommer alltid til fordel for høyrepartiene. Det virker merkelig at bedriftene aldri skal ta inn over seg realitetene. Den eneste forklaringen jeg kan komme på er halvkonspiratorisk og formuleres derfor som et spørsmål: Blander de høytlønnede næringslivslederne sine personlige interesser med bedriftenes?