Utbredelse av trygdejuks overdrevet?

I Sverige har høyretenketankene trukket opp en debatt om trygdesnyltere. For å være offensive og vise handlekraft, ansatte den sosialdemokratiske regjeringen 300 trygdesnyltejegere, som skulle avsløre alle de lumske snylterne.

Resultatene så langt er at 2000 trygdesnyltere er avslørt, og 20 millioner svenske kroner er spart. Det vil si: de er spart inntil man regner med lønna til jegerne. Det koster nemlig 150 millioner kroner i året å holde seg med denne spesialtroppen. Denne problematikken kommenteres glimrende av to Vänster-politikere i Kristianstadsbladet.

Utbredelsen av trygdejuks brukes av høyresiden på flere måter for å angripe ordningene. For det første forsøker man å få det til å se ut som om de fleste trygdemottakere ikke trenger pengene. Det er naturligvis bare tull. Snylterne utgjør et forsvinnende lite mindretall, og de er i tillegg sjelden rike selv. Trygda trengs, trygda virker, og trygd som prinsipp er rettferdig.

For det andre forsøker høyresida å sette et likhetstegn mellom retten til et verdig liv og hva du kan yte tilbake. Du skal ha rett på fruktene av ditt arbeid, sier Locke og Rousseau. Alt annet er almisser du gir av (din kristne) nestekjærlighet. For å etablere dette liberalistiske dogmet, må man få bort oppmerksomheten fra de arbeidsløse, uføre og syke. Disse gruppene har som oftest kommet i et uføre (no pun intended) på grunn av forhold utenfor dem selv. Faktisk er det mange som er syke og uføre på grunn av økte effektivitetskrav, og arbeidsløshet er i stor grad skapt av økonomien generelt. Men ved å terpe på trygdesnylter-begrepet oppnår høyresida at folk forbinder begrepene trygd og sosialhjelp med kriminelle lykkejegere i stedet for bygningsarbeidere med prolaps etter 35 år med tunge løft. Slik blir det enklere å kutte i ordningene.

For det tredje kan man oute hele grupper av befolkningen med ganske enkelt å kalle dem trygdemottakere. FrP er veldig opptatt av at «halvparten av innvandrerne er på trygd». Hvordan skal man reagere på et slikt faktum? Et eller annet sted mellom disse to ytterpunktene:

• Det er synd på innvandrerne, som blir tvunget ut av arbeidslivet og inn i trygd på grunn av rasisme i arbeidslivet. De får de dårligst betalte jobbene, og har dermed minst incentiver til å stå i jobben. De blir mobbet og ekskludert på arbeidsplassen, og kan glemme forfremmelser. På toppen av det hele skal de være fornøyde hvis de i det hele tatt får jobb med et utenlandsk navn, og de får derfor aldri jobbe med noe de faktisk liker. Er det rart de blir syke eller arbeidsløse?
• En trygdemottaker er jo nesten alltid en lat snylter. Siden mange av utenlandsk herkomst er trygdemottakere, er utlendinger generelt latsabber som har kommet til Norge for å snylte på trygdesystemet vårt. Kast dem ut, sier nå jeg.

For å dra folk mot det andre ytterpunktet, må man altså ha etablert premisset: «En trygdemottaker er jo nesten alltid en lat snylter». FrP har klart dette kunststykket i sin egen velgermasse. Partiet er faktisk overrepresentert hos trygdemottakere. De har altså klart å få trygdemottakere flest til å tenke at de fleste andre trygdemottakere er snyltere, men ikke dem selv. Til å gjøre dette har de fått god hjelp av et sett med politiske motstandere som ikke yter dem motstand. Når FrP snakker om trygdesnyltingens omfang blir de så godt som aldri betvilt.

Erfaringene fra Sverige tyder på at det er mindre trygdesnylting enn man kunne forvente. Det bør både Banjo-Hansen og resten av de innstrammingskåte arbeidslinjeprestene ta inn over seg før deres forenklede virkelighetsforståelse bringer FrP til makta.

Jeg fikk vite om dette gjennom Ali.