Trist

Jeg harselerte over det første og beste jeg fant i kommentarene til saken om Ingeborg Gjærum, som har blitt en slags rikskjendis for å gråte over gasskraftverk. Jeg kjenner følelsen av å ville gråte og kjefte opp politikere fra min tid i Elevorganisasjonen. Ingeborgs gråt er dobbelt forståelig fordi den både er et uttrykk for følelsen av å tape en sak og bli sveket av de du trodde var dine venner.

Men det har andre skrevet godt om.

Det som er trist, er kommentarene til featureartikkelen i Aftenposten. Her er noen «highlights»:

• Barna i Natur og Ungdom blir forhåpentligvis voksne en gang de også. Om noen år så håper jeg at Ingeborg Gjærum ser tilbake og gremmes over sin egen enfoldighet. (Hilsen Jojo)
• Sånne små kosejenter som Ingeborg Gjærum tuter titt og ofte og da er det nok fordi de ikke har fått kosen sin i dag. Da er det bare å holde rundt dem og klappe dem litt. (Hilsen radikal.net)
• Hvem bygde Theben med de sju portene? I bøkene står noen kongenavn Har kongene slept på murblokker? Disse idealistene skaper særdeles lite.
• Hun er pen å se på. Det er det beste som kan sies om Ingeborg Gjærum.
• Latterlig unge som har fått det som hun ville. Hun der tåler uikke mye av livets motgang. Helt ubrukelig til noe i politikken dessverre.
• Neimen, ser man der, en idealist. Så søtt! Hadde hun vasket håret skulle jeg gitt henne en klem.
• Hvis en idealists arbeid for å sikre barn som kommer til Norge alene leder til massiv vekst i menneskesmugling av enslige mindreårige med påfølgende gjenforening og sosiale problemer, er arbeidet avskyelig og nedrig og skulle aldri skjedd.
• Jeg har spart på bildet av Ingeborg Gjærum som gråter over et gasskraftverk av alle ting(!), så jeg kan se på det og le av henne om og om igjen.

«Odd» sier i debatten: «Det er mye å gråte over her i verden, men dette blir bare tåpelig.» Jeg skulle så gjerne visst hva Odd mener det er greit å gråte over, og hvordan i all verden han kan gå rundt med respekt for de som gråter for andre ting, men ikke de som gråter fordi de tror fremtidens miljø er i ferd med å bli ødelagt.

Jeg har mange ganger tenkt på at jeg burde engasjere meg i politikken. Å lese debatter på internett gir meg imidlertid en sterk følelse av at folket ikke fortjener meg. Hvis det er den typen dritt man må ta for å mene noe, er det like greit å la tullingene seile sin egen sjø.