Markedets effektivitet

Fastlegereformen medførte større privatisering av legesystemet. De fleste almennleger driver nå privatpraksis i tillegg til eller i stedet for sykehusjobbing. Dette anses jo som effektivt. Konkurranse mellom legene medfører prisreduksjoner og kundetilpasning, sant? («Pasient» er litt sånn out-of-fashion.)

Vel, 9 av 10 leger som ble sjekket i Akershus jukset med reglene. Det minner meg om en mer generell regel som privatiseringskåte Høyre- og Arbeiderpartifolk ser ut til å ha glemt:

Konkurranseutsetting og innsatsbasert finansiering medfører behov for flere målinger av virksomheten. Flere målinger betyr mere byråkrati og administrasjon. Men målinger krever oss mer målbare kriterier. Flere målbare kriterier (og følgelig mindre betydning for de ikke-målbare) betyr flere muligheter til å jukse. Igjen kreves sterkere kontroll, og mer byråkrati. På toppen av det hele medfører innsatsstyrt finansiering og privatiserte offentlige tjenester at det lønner seg med skatteunndragelse (mens du i en sykehusjobb får fast lønn). For å bøte på dette kreves - ja, du gjettet det - mer byråkrati.

For å oppsummere regelen: Privatisering betyr mer byråkrati. Og for å gjøre det mer klart hva dette i praksis innebærer: Privatisering koster mange penger for en kommune, og det finnes ingen sammenheng mellom eierform og kvalitet på tjenesten.

Konkurranseutsetting og privatisering innenfor mange sektorer drives etter mitt syn mer frem av ideologiske betraktninger enn veloverveide, rasjonelle avveininger mellom økonomi og kvalitet. Eller, for å tabloidisere litt: Politikerne ofrer innbyggernes penger og tjenester på privatiseringens alter.