Kontantstøtte: for patriarkatet, mot integrering

Ifølge SSB øker bruken av kontantstøtte blant ikke-vestlige innvandrere, mens den synker skarpt i resten av befolkningen. Faktisk er bortimot 80 % av innvandrerbarn mottakere av kontantstøtte.

Å motta kontantstøtte betyr at du ikke går i barnehage. Å ikke gå i barnehage betyr at du mister en gull-mulighet til å bli integrert. Det betyr også at en av foreldrene dine - i nesten alle tilfeller mor - er hjemme med deg. Da mister hun også en gylden mulighet til å bli integrert, i tillegg til at vi som samfunn mister arbeidskraften hennes. Som en bonus forsterker det en etablert patriarkalsk familiestruktur, der far skaffer penga mens mor passer barna.

På toppen av det hele er kontantstøtte midler som sprøytes omtrent uavkortet inn i den svarte økonomien, her representert ved dagmammaer. Svart økonomi er jo ikke bra i sin alminnelighet, men her er det enda verre: Disse pengene skulle gått til å øke etterspørselen etter førskolelærere og utdannet barnehagepersonell. Dette ville drevet lønningene opp, og flere ville utdannet seg til førskolelærere. Nå blir færre førskolelærere, og på grunn av dagmamma-økonomien får en stor andel av barna våre «æren» av ufaglært og ukontrollert barneoppbevaring.

Kontantstøtte er altså

• et hinder for integrering (fordi midlene kunne vært brukt på å bygge barnehager, og familier har et sterkt økonomisk insentiv til å ikke bruke barnehage),
• en støtte til kvinneundertrykking,
• et hinder for utdanning av nok førskolelærere,

• et problem for satsingen på barnealderen som en del av læringsløpet,
• et stimuli til svart økonomi.

Gratulerer, KrF, med en fabelaktig ordning.

Kontantstøtten er den desidert verste effekten av Senterpartiets innflytelse over Soria Moria-erklæringen. De nektet å fjerne den, selv om Ap og SV ønsker å gjøre det. Naturligvis ville det være upopulært «i folkedypet» å fjerne den, men sjelden har vi vel hatt en bedre anledning: når fire år med flertall på Stortinget ligger foran regjeringen. Men neida, Senterpartiet viser seg som det de egentlig er: et konservativt parti - ikke på vegne av næringslivet (som Høyre), men på vegne av den ikke-eksisterende bondefamilien med mor, far, seks barn og fire kyr.