Siste nytt fra mjøsfronten

Sammenlignet med den tunge motstanden de russiske styrkene møtte under invasjonen i Ukraina, har de siste ukenes maktovertakelse i Norge fortont seg som en lek for Vladimir Putin.

Det var lenge forventet at en invasjon inn i et av Natos mest betrodde og trofaste partnere ville utløse et motangrep fra USA. Retorikken eskalerte også gjennom hele den innledende fasen av invasjonen.

– Vest-Finnmark er en rød strek i sanden. Krysser russerne den, blir det baluba, bare vent, sa pressetalsmannen under den daglige pressebriefen.

Senere samme uke lot Obama seg filme på talerstolen utenfor Det hvite hus.

– Hvis vi ser så mye som en russisk tå sør for polarsirkelen, Putin, kommer vi aldri på statsbesøk igjen, erklærte Obama.

Men verdenssamfunnet forstod at det var alvor da Obama, på invasjonens tiende dag, lot kamera filme talen han holdt fra det ovale kontor. Den ble til og med introdusert med «my fellow Americans».

– Russland har de facto kontroll med Trondheim. Situasjonen er dypt alvorlig. Vi ber myndighetene i Kreml om å besinne seg. Det internasjonale samfunn vil reagere skarpt og alvorlig overfor Russland. Det vil ikke komme på tale å ha Russland med i G8. Vi stopper all import av russisk kaviar. Og vi har bestemt oss for at white russian fra nå av heter white freedom.

Bak nyhetsfasaden kan imidlertid avsløre at det foregår et spill bak galleriet i det internasjonale diplomatiet. Barack Obama var allerede før invasjonen i telefonisk kontakt med Erna Solberg, der han gjorde det klart at Norge måtte stole på sitt eget, stolte invasjonsforsvar. En sentralt plassert kilde i utenriksdepartementet fikk overhøre samtalen.

– Han var på fornavn med meg... jeg mener Erna! utbryter kilden, gledesstrålende.

-- Men hva sa han?

– At det ville ta seg dårlig ut om en mottaker av Nobels fredspris skulle sende soldater til verdens fremste fredsnasjon.

De russiske styrkene har imidlertid stoppet fremrykkingen nord for Mjøsa. I en pressemelding fra den russiske nordkommandoen heter det at Russland det siste året har fått sterk respekt for den olympiske ånd, og følgelig aldri kunne finne på å risikere ødeleggelse av kulissene for the best winter olympics ever.