Kort vei fra løgn

Norge har Europas dårligste veistandard.

Mulig det, mitt kjære Opplysningsråd. Hvordan måler du egentlig «veistandard»?

Gjennomsnittshastighet.

Come again? Hastighet? Så kvaliteten på veien synker dramatisk når vi f.eks. reduserer hastigheten av hensyn til sikkerhet eller miljø? Og enda viktigere: hvilke veier er det vi måler gjennomsnittshastighet på?

Det er, ifølge våre nettsider, reisetiden mellom de viktigste byene.

Pussig det der, for jeg har lest rapporten den tabellen kommer fra. Og der er det ikke bare reisetiden mellom de viktigste byene som er målt, men reisetiden mellom de fire viktigste byene og en ganske tilfeldig valgt lang reise nordover i landet. Det betyr at tallet for Norge inkluderer reisetid mellom Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim og Tromsø.

Så, for Norges del er det snakk om en reise fra Oslo til Tromsø på 1680 km, hvorav drøye 1100 km er meget sparsomt befolket, gjennom områder dominert av fjell, fjorder og vill natur. Og dette setter dere altså opp som sammenlignbare data med en tur fra Dublin til Limerick, fra København til Aalborg, fra Berlin til Köln eller fra Paris til Toulouse (her var visst ikke nordoverprinsippet like viktig, gitt)?

Hvis vi snur reisen fra Oslo og 1680 km sørover, kan vi kjøre Göteborg - København—Rostock—Berlin—Dresden—Praha—München. Det er en tur som passerer gjennom mange ganger Norges befolkning, i terreng som i store trekk er paddeflatt. Å forvente at Norge skal ha et veinett som tilsvarer behovet i disse områdene for en befolkning på litt over 300 000 mellom Trondheim og Tromsø, bosatt i, rundt og under fjell, er mildt sagt kravstort.

Men Norge skårer dårlig også på de andre veiene enn veien til Tromsø.

Jada, det er en interessant diskusjon. At det finnes andre problemer, gjør det likevel ikke mer akseptabelt å sammenligne epler og pærer for å bygge opp under sitt argument. Men dette motargumentet gjør det heller ikke nødvendigvis bedre. Her er altså poenget at Oslo—Bergen og Bergen—Trondheim skal sammenlignes med København—Århus og Berlin—München. Det er selvsagt helt andre forutsetninger for disse bilturene.

I tillegg er det vel veldig merkelig at veiene som faktisk har mest trafikk i Norge – veiene gjennom Østfold, der vi har høye hastigheter og nyopprustet standard – ikke kommer med i denne oversikten. Det er selvsagt riktig at Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen er de fire største byene i Norge. Men clusteret Sarpsborg—Fredrikstad—Halden er langt på vei samme sted, og har langt flere innbyggere enn noen av de tre mindre byene. I tillegg binder denne veien Oslo sammen med nærmeste storby – Gøteborg.

Og denne veien har vi satset på. Her er det veldig høy gjennomsnittshastighet. Det er jo meget uheldig for den valgte målemetoden deres at den tilfeldigvis ikke inkluderer den viktigste veien i dagens veiinfrastruktur.

Men vi vil bare sette fokus på et viktig tema…

Ja, dere er jo bare et «opplysningsråd», som med edle motiver driver opplysning. For det er jo slett ikke slik at dere egentlig er en lobbyorganisasjon for en lang rekke organisasjoner med økonomiske interesser i veiutbyging, for eksempel Norsk Asfaltforening, Norsk petroleumsinstitutt, Norges Bilbransjeforbund, Foreningen Asfalt og Veiservice, Dekkimportørenes Forening, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Autobransjens Leverandørforening, Bertel O. Steen, BMW, Citroën, Ford, Hyuandai, Man, Mazda, Møller, Scania, Shell, Opel, Subaru, Toyota, Volvo og Veidekke.

Dere ville jo selvsagt aldri finne på å bestille en rapport som tilfeldigvis understøtter deres egne interesser, men fremstiller det hele som nøytral informasjon.