Lex cogitationis

Som TV2 fortalte tirsdag, må den hvite, blonde og amerikanske Emily forlate sin husbond Bjørn Olav i Nesbyen i dag. Bjørn Olav har ikke hatt tilstrekkelig inntekt som snekkerlærling til å få innvilget familiegjenforening med sin kone, og dermed sendes hun tilbake dit hun kom fra.

Saken sjokkerer innbyggerne i Nesbyen. Ordfører Kjell Ålien sier at Utlendingsdirektoratet burde utvise skjønn i akkurat denne saken. Han mener direktoratet bør sette seg inn i politikernes situasjon, og «tenke seg hva [Stortinget] egentlig tenkte seg da de laget loven».

Bak nyhetsfasaden har nå gått gjennom de private tankene til stortingsrepresentantene som vedtak Utlendingsloven. Disse tenkte dokumentene kan komme til å bli en gyldig rettskilde dersom Nesbyen-ordføreren nå får viljen sin. Og slik han antok, har poltikerne tenkt en lang rekke presiseringer av regelverket som vil være relevant for denne saken.

Det viser seg nemlig at når politikerne vedtok regler for familiegjenforening for «utlendinger», mente en av dem egentlig «degoser og negere». En annen av dem, med en mer liberal livsholdning i bunn, diskuterte muligheten for at disse reglene ville være illiberale med seg selv. Konklusjonen hans var at dette ikke ville være noe problem, fordi «forvaltningen er god på å finne unntak som redder oss politikere fra pinlige situasjoner».

Den samme metoden ser ut til å ha anvendelse også i andre saker. Politiet i Bergen ville for eksempel ikke forfølge et åpenbart brudd på politivedtektene begått forrige uke. En ung, hvit advokatfullmektig sang på gaten, klart i strid med regelen om meldeplikt for alle som vil begå musikalske handlinger på offentlig sted.

Politiet begrunnet henleggelsen med at det «åpenbart ikke var slikt som det var meningen å ramme med bestemmelsen». Bak nyhetsfasaden kan avsløre at rettskilden på dette er tankeavskrifter fra bystyret, der det tydelig fremgår at bestemmelsen kun skal ramme sigøynere.

Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet påpeker at endringen i rettskildelæren vil få små praktiske konsekvenser. «Man må langt tilbake i tid for å finne tilstander der lovene stod i veien for interessene til rike, hvite, middelaldrende menn – som er nøyaktig den gruppen lovgiver stort sett tenker på å beskytte», skriver han i et notat til domstolene.