Hellige midler

Islamistenes verdensomspennende hellige krig er bakteppet for gisseldramaet i Algerie. I nabolandet Mali har militante islamister tatt over store deler av landet. Spørsmålet seiler opp: hvordan kan Norge bidra til å bekjempe uvesenet?

Vestlige lands borgere er skeptiske til å kaste seg inn i et nytt eventyr utenlands, etter at de krevende, langvarige og blodige krigene i Irak og Afghanistan langt på vei har mislyktes. Når diskusjonen om et militært bidrag i Mali nå aktualiseres, er det mitt lodd som kommentator i en ledende norsk avis å atter en gang minne folket om hva som står på spill.

Islamister er en eneste stor gruppe, som deler det samme tankegodset, som de har fått overlevert i bøker. De vil ha verdensherredømme. De hater alt som er moderne og vestlig. Det er et eksempel på hva de er eksperter på: å svartmale, generalisere og forenkle begreper som «det vestlige».

Islamister har instrukser om å spre sine ideer til hele verden. De kjemper for å kontrollere naturressurser og vinne innflytelse. De hater vesten og vestlige verdier. I likhet med kommunister, har islamister en utbredt oppfatning om at målet helliger middelet.

Slik er ikke vi. Vi generaliserer aldri om islamisme eller islam. Vi ønsker ikke å spre våre ideer til hele verden. Vi gir blaffen i kontroll med andre lands naturressurser og innflytelse over andre lands regjeringer. Vi hater ikke islam eller muslimske verdier. Og ikke minst: vi mener at målet aldri, aldri kan hellige middelet.

Derfor må vi snarest bombe de nordmaliske byene så grundig at de aldri igjen kan brukes som maktbase for de kyniske islamistene. Koste hva det koste vil.

Dette er så viktig at jeg må gjenta meg selv: deres paramilitære operasjoner gjennomføres helt uten respekt for sivile liv og oljeinstallasjoner. Dette skillet er helt avgjørende for å forstå den globale kampen mot terrorisme. Når våre fly bomber sivile mål, er det ut fra en dyp respekt for de siviles rett til liv og frihet. Det er hellig for oss.

Publisert i Morgenbladet, 25. januar 2013.