Profetisk presumpsjon

De siste ukenes mediebilde har vært preget av avsløringene omkring den fundamentalistisk salafistgruppa Profetens AK(47). Et medlem av gruppa har vakt bestyrtelse og forargelse i hele det politiske landskapet etter sine trusler mot journalister og jøder.

Men hvem har egentlig skylda når et medlem av ei politisk gruppe går hen og blir rabiat ekstremist? Dette spørsmålet har hjemsøkt debatten om Profetens AK. Det var derfor stor lettelse å spore da Carl I. Hagen endelig kunne tre ned fra Spaniaberget med konklusjonen.

Men da han skulle bringe mediene med sine lister over syndere, ble han vred. Han hørte lyden av debatten. «Dette er ikke lyden av seierssang, og ikke lyden av klagesang; det er lyden av en annen slags sang jeg hører.» Han kunne høre, helt opp på berget, debatten synge «Barn av regnbuen».

Da Hagen sjekket nettavisene og så at også Arbeiderpartiets og Sosialistisk venstrepartis politikere stilte seg kritiske til ekstremismen, flammet sinnet slik opp i ham at han straks gikk ned på den lokale supermercadoen og kjøpte opp alle eksemplarene av VG. Etter å ha brent dem og kalt det hele «multikulturens likbål», ringte han til Norge for å gjøre intervjuer.

Så sa Hagen: «Dere har gjort en stor synd. Som jeg utallige ganger har sagt: du skal ikke slippe din neste inn i landet. Du skal ikke stemme på andre partier enn Fremskrittspartiet. Du skal begjære skatteletter. Hadde dere fulgt de reglene jeg så mange ganger har proklamert, hadde vi ikke hatt andre profeter i landet. For jeg er Carl I. Hagen, som med mitt forsyn skal lede dere ut av Flerkulturia, ut av slavehuset.»

Bukkehornene gjallet mens Hagen fortsatte. «Jeg er en nidkjær Carl, som straffer alle som i tredje eller fjerde ledd har hatt noe med et vedtak å gjøre, dersom det på noe vis medfører uintenderte konsekvenser, uansett hvor tendensiøs årsakssammenhengen måtte være. Men jeg viser trofast tilgivelse i tusen ledd, og antar ingen slik sammenheng, når det er mine tilhengeres handlinger som omtales.»

Så ble folket stående langt borte, mens Hagen nærmet seg den tette skodden hvor Ufeilbarligheten bor.

Publisert i Morgenbladet 2. november 2012.