Overstyring over styr

Kjære Jens,

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har, gjennom vårt arbeid med Gjørv-kommisjonens rapport om systemsvikten i forbindelse med 22. juli, hatt kontakt med mange forhenværende og sittende ledere i statens etater. Spesielt interessant for komiteen har det vært å gå grundig inn i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

I den anledning har komiteen fått nyss i at Politiets sikkerhetstjeneste ved flere anledninger har bedt regjeringen om mer penger uten å få dette. Dette overrasker undertegnede veldig. Som komiteens leder mener jeg det nå er rimelig å spørre regjeringen om dette er riktig.

Dersom sikkerhetstjenesten hadde fått alle ressursene og lovene de har bedt om, hadde det økt sannsynligheten for å stoppe gjerningsmannen 22. juli. Derfor er dette en meget alvorlig sak for regjeringen.

Men vi i kontrollkomiteen stopper ikke ved PST. Vi, de hvileløse og årvåkne voktere av konstitusjonens ånd, har også fått opplysninger som gir oss grunn til å tro at andre etater kan ha spilt inn behov for mer penger uten å få disse behovene innfridd.

Kan det være sant? Har vi virkelig kommet dit, i verdens rikeste land, at politisk tautrekking og prioritering får overstyre de begrunnede ønskene til våre fremste fagfolk?

Ifølge vår dokumentasjon er svaret ja. Vi sitter på brev fra forsvaret som viser at de kunne hatt 90 % kortere reaksjonstid dersom de fikk alt de har bedt om. Vi har sett interne notater fra Utdanningsdirektoratet som viser at de kunne hatt femti prosent flere lærere per elev dersom regjeringen hørte på lærernes ønsker. Kirurger melder at flere kunne vært operert dersom vi doblet antall sykehus. Vegvesenet ville vært ferdig med å asfaltere hele Hardangervidda allerede, dersom de faktisk fikk de tilskuddene de rapporterte inn som behov.

Ut fra våre egne analyser ville vi kunne hatt dobbelt så mange kontrollkomitémedlemmer per statsråd dersom vi hadde fått gjennomslag for rammene vi ønsket oss. Kanskje kunne dette ha tettet beredskapshullene. I det minste kunne man mobilisert komiteen til å danne armlenke rundt Stortinget i en nødssituasjon.

Nå er det på tide at regjeringen svarer for seg. Det er for ille at de ytre etater ikke blir hørt når de ber om ressurser. En slik prioriteringspraksis kan umulig la seg forsvare, nå som vi endelig kan måle de faktisk oppnådde resultater presist, året etter en katastrofe. For det er da vi virkelig vet hva som var riktig svar.

Mvh.
Anders Anundsen, kontrollsjef

Trykket i Morgenbladet, 16. november 2012.