Forsvar fort Roquefort!

Ærede forsamling. Fra øyeblikket våre franske ordrelinjer i Comté, Epoisse og Munster falt i slaget ved Statsbudsjettet, kunne bare en strategisk retrett til Camembert eller Brie redde oss.

De onde krefter svinger imidlertid sin skarpe ljå over ethvert håp for å opprettholde den livsstilen som konstituerer oss. Våre avdelinger for ironiserig, kosmopolittisk hånlatter og politisk intrigemakeri ble umiddelbart satt inn, men ble møtt av veloljede stridsvogner drevet av flertall, og raskt avskjært fra enhver folkelig appell.

Men den pansrede fremrykkingen nådde ikke hele vårt domene. I tillegg til det heltemodige forsvaret av områdene rundt Camembert og Brie, har våre allierte evnet å holde åpen et betydelig tollfritt område i flere strategiske områder.

Med de tap vi har lidd, ville det dog være å lede forsamlingen bak lyset å gi noen annen prognose enn at ytterligere angrep venter. Vi må flytte fronten stadig nærmere vårt eget territorium, og innse at frontlinjen i en tid fremover vil være på vår hjemmebane.

Sannheten er denne: Vi som lever av eksklusiv, fransk ost er truet. Vender vi oss igjen til spørsmålet om vi kan frykte en invasjon og fullstendig norskifisering av smak og vaner, så er det ingen som noen har kunnet yte noen garanti mot dette. Det kan ikke herske tvil om at dette alltid har vært en drøm for tyrannene i høyblokka.

Når vi observerer originaliteten i ondskap og oppfinnsomheten i aggresjon som våre fiender viser, må vi forberede oss for alle strategiske eventualiteter. Vi må ut for å vinne vår ost.

Jeg har, selv, den fulle tillit til at dere, frender i ost, atter skal være i stand til å forsvare våre interesser, ri stormen av, og overleve tyranniet, om det så tar år med ekstrakostnader på husholdningsbudsjettet. Selv om store områder er falt under grev Jarlsbergs og hans tyranniske grep, skal vi ikke mislykes.

Vi skal kjempe i Frankrike, vi skal kjempe i ostedisker og tollkontorer, vi skal kjempe i lobby og vandrehall, vi skal forsvare vår Naturrett til ost, uansett kostnad, vi skal kjempe på strendene, vi skal kjempe på grenseovergangene, vi skal kjempe i meieriene og gatene, vi skal kjempe i åsene; og vi skal aldri kapitulere!

Og skulle vi falle dypere inn under tyrannenes åk, skal vi fortsette kampen fra en solfylt terrasse i Barcelona eller Marseille, helt til tiden atter er inne for å gjenvinne og frigjøre vårt fedreland fra det delvis begrensede vareutvalgs grusomheter.

Publisert i Morgenbladet, 19. oktober 2012.