Spenning?

Det er allmenn enighet om at spørsmålet om regjeringsskifte etter stortingsvalget i 2013 i praksis er avgjort. De blå-blås ledelse på meningsmålingene understøttes av at KrF og Venstre har sagt at de foretrekker Frp foran Stoltenberg.

Men ingenting er jo mer kjedelig enn et avgjort valg. Det er derfor godt å se at de historiske tallene gir oss litt håp om en spennende valgkamp. Her er oversikten over alle meningsmålinger siden 2008, med oppslutningen for Ap+SV+Sp+Rødt i rødt, og for den borgerlige blokka i blått:

Punktene viser enkeltmålinger, linjene er matematisk beregnede løpende trender, såkalte Loess-avrundinger.

Det håpefulle ved dette diagrammet, sett fra venstresida, er at mange målinger på denne tiden i 2008 ga et omtrent like ille bilde som målinger tatt opp i dag. Og: veien opp til «spennende sone» er kanskje kortere enn tallene antyder, ettersom den avrundede gjennomsnittslinja også viser at de rød-grønne aldri var oppe på noen varig, substansiell ledelse, selv om de ledet enkeltmålinger, og likevel vant valget.

Mer håp finnes i den alt for høye sperregrensa: de rødgrønne kan hjelpes kunstig mye, sett opp mot disse tallene, av et utfall der KrF og Venstre vipper under sperregrensa. Da får de lavere representasjon enn prosentene tilsier, noe som altså vil gagne de rødgrønne.

Det er altså ikke bare et spill for galleriet når de rødgrønne lederne hevder at de ikke har gitt opp. Erfaringen har vist at det går an å komme seg ut av verre tider.

Et annet interessant diagram viser hvor ekstremt hamskiftet på høyresida har vært. Det vi ser på er avrundede gjennomsnitt fra 2008 til i dag:

[

Det er generelt antatt at det sterkere Høyre etter valget i 2009 er en styrke for høyresidas muligheter, men det går an å tenke seg at dette går for langt, og et markeringskåt Frp stikker kjepper i hjulene for et regjeringsalternativ som utvilsomt vil måtte lene seg på partiet.

Altså: det er håp om litt spenning! Men da må bunnen snart være nådd for de rødgrønne.