Fører våpen til mindre våpendød?

Det er meget mulig 22. juli-kommisjonen har gjort slett research i sin våpenanalyse. De foreslår altså å forby halvautomatiske våpen. Men i motstanden mot dette forslaget kom det en interessant påstand fra Randulf Tønnessen i bransjeorganisasjonen Våpenrådet:

Generelt er det slik at jo flere våpen det er i et land, jo mindre våpenkriminalitet.

Kan det virkelig være sant?

For å få estimater på antall våpen henter vi data fra Small Arms survey i 2007, som gir brukbare og vel anerkjente estimater på mengden våpen i omløp - og i tillegg er den utført av de alltid nøytrale sveitserne.

Begrepet «våpenkriminalitet» er litt vanskelig å operasjonalisere. Det kan bety kriminalitet relatert til anskaffelse av våpen, med det gir jo liten mening her. Det ville naturligvis være mindre av slikt i land der lovene er svært liberale. Jeg velger derfor et mål som er enkelt å operasjonalisere, men som jeg innrømmer ikke er helt presist det Tønnessen mener: våpenrelaterte dødsfall.¹ Dette målet inkluderer drap, selvdrap og ulykker. Det er et brukbart mål likevel, fordi det er det 22. juli-kommisjonen mener å ville forebygge. Om Tønnessen ville snakke om noe annet er det strengt tatt ikke så interessant – det er mer et uttrykk for at han flytter målstengene for debatten enn et substansielt argument mot kommisjonen.

Vi treffer på en interessant praktisk problemstilling. I dette datasettet finnes det klare uteliggere, statistiske punkter som er svært fjerne fra mainstreamen. De fire mellomamerikanske landene El Salvador, Honduras, Guatemala og Colombia, samt det karibiske Jamaica, har ekstremt mange våpenrelaterte dødsfall. Det skyldes etter alt å dømme den pågående narkotikakrigen i området.

Tilsvarende har vi én soleklar og én litt mindre klar uteligger i antall våpen per capita: USA ligger milevis foran alle andre land i utvalget. Sveits ligger også foran, men ikke så langt.² Her er alle uteliggerne markert:

For denne analysen velger jeg å ta disse ut. Det er helt særskilte årsaker til at disse landene har denne profilen, og det er sannsynligvis ikke særlig opplysende for å vurdere forholdene i Norge å sammenligne med Colombia eller USA. Når vi tar disse vekk får vi dette bildet:

Hvis vi prøver å legge inn en såkalt regresjonslinje her, ser vi at det er en svak, positiv sammenheng i disse dataene:

Videre statistisk analyse med OLS-regresjon viser at a) svært lite av variasjonen i våpenrelaterte dødsfall kan forklares med variasjonen i antall skytevåpen (ca. 2 %) og b) den svake positive sammenhengen er ikke statistisk signifikant, selv om den nærmer seg å være det (på 90 % signifikansnivå).

Hvis vi tar inn igjen uteliggerne fra i stad, får vi en insignifikant, negativ linje, omtrent like slak som i stad. Årsaken til det er at de mellomamerikanske landene trekker veldig i linje på venstre side, og USA veldig på høyre. Vi får ei linje som i liten grad treffer punktene i grafen – en klar indikasjon på at vi ikke er på sporet av noen reelt forklarende faktor.

Konklusjonen er altså: mine tall underbygger ikke Tønnessens påstand, men heller ikke 22. juli-kommisjonens argument. Det kan være at andre definisjoner av «våpenkriminalitet» ville gitt et annet resultat, men som nevnt over er det nettopp dødelig kriminalitet 22. juli-kommisjonen søker å forhindre.

Ikke verst, altså. Her kan vi, med enkle midler og en kjapp rundtur i statistikkprogrammet $\mathbb{R}$, har vi fakta-bustet intet mindre enn én debattant og én NOU.

[Oppdatering 15.9 16:01:]

Grafene over inkluderer selvdrap, noe som har lite med saken å gjøre. Jeg har gjort en ny analyse, der selvdrap er tatt ut. Det er stadig null statistisk sammenheng mellom variablene våpentetthet og vold. Norge i rødt:

[Oppdatering 2: Tallene for drap i USA er av en eller annen grunn delt på ti i de opprinnelige grafene. Nå plukket jeg jo uansett ut USA av analysen, men grafikken var altså litt feil. Alle andre tall er korrekte; jeg har ettergått dette manuelt nå.]