Motgiften virker

I 2009 talte Siv Jensen til eget landsstyre. Der gjorde hun et stort poeng ut av at dagligdagse særkrav fra muslimer utgjør en snikislamisering av samfunnet. «Halamat i fengsler. Skal det være sånn?», spurte hun retorisk.¹

Videre dro hun frem at å innvilge slike særkrav var en slippery slope, en enveisbillett på veien til et samfunn der sharialover dominerer og politifolk ikke tør å gå inn i bydeler med mange muslimer. Hun lover at hvis Frp får bestemme, så blir det andre boller: «Vi vil ikke tillate særkrav for noen enkeltgrupper».

Poenget her er denne logikken med slippery slope. Det er mulig at det finnes slike bydeler, f.eks. i Malmö, som Jensen snakker om (men det er bestridt, blant annet av politiet selv). Det er også godt mulig man har innvilget visse særkrav. Men Siv Jensen sier et «da»: Det er gjennom disse særkravene at de uhyrlige utvekstene av ekstrem islamisme og kriminalitet realiseres. Det er også slik man skal forstå forstavelsen «snik»: Det er en krypende islamisering, gradvis, nedover den glatte skråningen mot islamofascisme.

Carl I. Hagen gjorde dette poenget på en tydelig måte en uke før Jensen: «Gir du fanden lillefingeren, så tar han hele hånden, armen og mennesket. Her må vi sette en stoper - for snikislamiseringen som skjer gradvis i det norske samfunnet.»²

Akkurat dette skriver Cora Alexa Døving om i Motgift.³ Hun bruker et eksempel i avslutningen: er det virkelig snikislamisering når gravlunden får et eget overbygg med tilgang til rennende vann, slik at muslimer slipper å hakke hull i den islagte bekken for å begrave sine døde? Det er definitivt et særkrav, til og med krever det kostnader for bygging av et skur, og ligge i retning Mekka skal de óg. Men er det snikislamisering? Døving mener nei: det er et uttrykk for en helt rimelig tilpassing til hverandres behov, som er helt normal for ethvert sivilisert samfunn.

Da er det rent ut komisk, men veldig oppløftende, at den samme Carl I. Hagen i går stod i front for å utvide åpningstidene på fredager på Alfaset gravlund. Nå er det plutselig slutt på retorikken om særkrav og kravmentalitet. Glemt var logikken om at dette er å gi muslimene en lilefinger som de senere vil bytte i en hel hånd. Dette er ikke krypende islamisering, men en åpenbar plikt for velferdsstaten. Hagen i 2009 ville vært uenig, men jeg liker denne Hagen bedre.

En dose motgift injisert. Pasienten responderer godt. Heia Hagen.