Smokescreen alarm

Fremskrittspartiets Morten Ørsal Johansen fronter i dag Frps nye forslag for assimileringspolitikk, unnskyld, integreringspolitikk. Det har fått mye fortjent motbør, men hovedoppslagene berører dessverre ikke selve politikken. Ikke la dere lure! Det hele er en røykskjerm, der målet er å sette opp den vanlige Frp-forslags-dynamikken:

1. Frp-løytnant sier noe sleivete, dumt og folkelig om en sikker valgvinnersak for Frp. Samtidig publiseres et relatert forslag på stortinget eller i et partiprogram, som slett ikke inneholder de samme problematiske formuleringene, og som bare vagt har noe med den sleivete uttalelsen å gjøre.
2. Alle med utdanning i landet, og alle de andre partiene, reagerer med å kalle Frperen dum, tilbakestående, udannet, lite informert og ikke minst usmakelig, mens folk flest tenker at «det må da være lov å snakke rett fra levra».
3. Siv Jensen tar over på Dagsnytt 18 for å si at det forslaget egentlig inneholder, er bare god politikk, oger det ikke typisk at man prøver å snakke seg bort fra Frps forslag!
4. Frp-sympatisører har fått bekreftet sitt verdensbilde, og Frp-antipatører har fått bekreftet sitt. Frp øker på meningsmålingene. Integreringen er skadelidende

Slik kommuniseres to ting på en gang, både at «innvandrere må bli mer norske» (en populær idé i deler av velgersegmentet) og at «de andre partiene vil bare rakke ned på Frp i stedet for å diskutere» (en annen populær idé). Men også en annen dobbelkommunikasjon: Frp både mener og mener ikke at poenget er at innvandrerne må bli som nordmenn. Det er bare sagt til Dagbladet, men ikke en del av forslaget.

Vi må altså rydde opp, og flytte oppmerksomheten vekk fra røykskjermen. Hva er det egentlig de foreslår, sånn litt på sida av det de kommuniserer?

Ørsal Johansens poeng er ikke at folk må kle seg norsk, men at de må ha jobb.¹ Han antyder at folk som ikke kler seg norsk nok ikke får jobb – den diskusjonen kan vi ta en annen gang – men det virkelig oppsiktsvekkende i forslaget ligger altså ikke i klesdrakten, men i at det stilles krav til å ha fast jobb.

I dag kan en flyktning som har fått midlertidig oppholdstillatelse og derfor bodd her i tre år, gå over til permanent oppholdstillatelse. En permanent oppholdstillatelse gir mennesker som av ulike grunner har måttet flykte fra hjem og land en mulighet til å etablere seg på nytt. Med permanent oppholdstillatelse blir det mulig å skaffe seg hus, enklere å få seg jobb, og det følger en lang rekke andre muligheter med.

Frp vil nå endre treårskravet til seks år, og i tillegg innføre en regel om at du først må være i fast fulltidsjobb og ha jobbet 37,5 time i uka for å få permanent opphold. Ikke bare det, men du må være i den samme stillingen i minst 2,5 av de siste tre årene før du søker om oppholdstillatelsen. Og du skal stadig ha jobben når du søker.

Dette tar ikke hensyn til at vi her snakker om flyktninger med midlertidig oppholdstillatelse, ei gruppe som har svært mange forutsetninger som taler mot dem for å få en fast, godt betalt heltidsjobb. For det første er det en indre konflikt mellom midlertidig oppholdstillatelse og fast jobb, som de fleste arbeidsgivere nok vil la influere ansettelsesprosessene. For det andre er de per definisjon utsatte for forfølgelse, noe som betyr at mange av dem er traumatiserte. For det tredje er mange som flykter unge voksne, som av naturlige årsaker gjerne stifter familie enten rett før eller rett etter at de kommer til Norge. Det er altså småbarnsfamilier vi (ofte) snakker om.

I en vanlig norsk småbarnsfamilie er det ikke normalen at begge foreldrene arbeider fullt. Enkelte bruker for eksempel kontantstøtteordningen for å gi mer tid med barna – noe som i Frps forslag ville medføre at man ikke får permanent opphold etterpå. Det er videre svært mange som skifter jobb i løpet av en treårsperiode, og en betydelig andel av befolkningen er ansatt i midlertidige stillinger, vikariater mm.

Denne regelen ville kaste ut nesten alle. Det betyr at vi kommer til å sende ut drøssevis av velintegrerte, velfungerende barn vokst opp i Norge, i familier som forsørger seg selv helt fint. Det er, på en og samme tid, både lite målrettet og svært inhumant.

Selv om vi skulle være perfekt egoistiske, ville ikke dette regelverket gi særlig mye mening. Om vi tillater oss å ha moralske og etiske verdier i tillegg, blir det hårreisende. Selv om det ikke handler om at man må «kle seg i bunad».

PS: I tillegg har Dagbladet latt Ørsal Johansens utsagn om at 100 000 asylsøkere har fått permanent oppholdstillatelse de siste sju år. Det riktige tallet er, ifølge UDI, 18 000. Han bommer jo bare med 82 %, så jeg kan jo forstå at det ikke er så viktig å sjekke sånt.