Dr. prinsipp og mr. pragmatikk

En monolog med tre ulike stemmer: Jens 2008, Knut 2012 og Trond 2004.

JENS: Norges interesse er at verden
lar seg ordne. Vi kan ikke leve
med at sverdets lov blir god etikk.
Internasjonale regler er den
lille statens håp på kloden. Skal vi
redde verden må vi ha en sådan skikk.

KNUT: Vi som tror på velferd (og på gjenvalg)
reagerer. Men’skerett kan aldri
stå i veien for å hjelpe folk.
Norge dømmes for å bryte tomte-
eiers retter. Dommen ankes! Retten
trenger åpenbart en nordisk tolk.

JENS: Vi vil insistere på at FN
skal få styre. Men’skeretter, demo-
kratisering skal vi snarest få.
Nasjonale regler skal nå under-
legges FN. Ingen skal få true
men’skers verd med lover, hjerterå.

TROND: Alle barn skal oppdras i den kristne
tradisjonen. KRL er nok for
alle, ingen trenger andre fag.
FN kritiserer oss for ikke
å la folk få velge. Vi som styrer
Norge vil ha alle på ett lag.

JENS: Løsninger på vår tids store kriser
finner vi i fellesskap. Nasjonen
vår går fremst for fredens edle sang.
Vi er også tjent med makt som ikke
råder. Makt må reguleres sånn at
overgrep kan straffes med en gang.

KNUT: Tomteeierhaier suger blod fra
velgerdypets mang en ærlig’ velger.
Ingen Ap-mann kan se på sånt!
Flere tusen kroner blir de tynt for
hyttetomta. Hvem er loven til for
om man ikke letter denne dont?

KNUT OG TROND I DUETT:
La oss nå få synge ut en sannhet.
Kjære, gamle domstol, du må gjerne
stoppe urett med ditt strenge blikk.
Dog må norske DNA få drøftes
for seg selv – ordet «rettferd» må jo
tolkes slik: lik APs politikk!