Åndenes makt

Bak nyhetsfasaden, en satirespalte i Morgenbladet, 23. mars 2012.

I løpet av en knapp uke tok fjellene på Nordkalotten livet av ti mennesker. Som om ikke det var nok: Like etterpå fikk Frp-politiker Thorvald Aspenes i Porsanger ørebetennelse. I de store mediene hører vi om ulykker. Uhell. Tilfeldigheter. Besøker du lokalbefolkningen, kan du høre de hviskende stemmene i krokene gi en annen forklaring, en forklaring som kanskje er for lite politisk korrekt til å komme i mediene.

Kebnekaise, Sveriges høyeste fjell, er en forsvensking av det egentlige navnet Giebnegáisi, «heksegryte-toppen». Sorbmegaisa, fjellet som raste i Kåfjord, betyr, enda mer illevarslende, «ulykkesfjellet». Og stakkars Aspenes ble syk rett etter å ha kranglet med en same. Under det hele ligger også vissheten om at den største rastragedien i norgeshistorien foregikk i Vassdalen – eller skal vi heller si Áravuopmi – en samisk bygd i Narvik kommune.

Hvordan kan man rettferdiggjøre å ikke undersøke denne fellesnevneren? Hva er sannsynligheten for at ikke mindre enn tre tragedier skal være koblet til det samiske – på én uke? Slik tenker lokalbefolkningen i nord. Allerede har sjelegranskingen begynt. Hva er det som har irritert åndene?

Trygt tilbake i Sør-Norge ler kommentatorene og massemediene av disse teoriene. Rasjonelle mennesker tror ikke på ånder eller forbannelser, ganding eller uheldige navn. Men det nytter neppe å forklare dette til nordboerne, tror de fleste her sør.

– De kulturelle forestillingene er så innarbeidede at de ikke lar seg påvirke av rasjonelle argumenter. Derfor må det settes ned gjerdestolper for disse ideene. Vi har sett hva disse holdningene kan føre til, sier statsminister Jens Stoltenberg. Han viser også til at den norske stat, med Bibelen i hånd, gjennom årene har gjort svært mye for å stoppe utbredelsen av troen på det overnaturlige.

Politiet avviser også å etterforske «det samiske sporet».

– Ganding, ja! Gammel overtro, det der. Nei, har man fått seg en lei ørebetennelse, er det klart at årsaken ligger annensteds. Det er bare en ting som hjelper: Dra til han Joralf i Snåsa, sier politiinspektør Hanne Kristin Rohde i en kommentar.