Operasjon Selvforsvar

Bak nyhetsfasaden, Morgenbladet, 24. februar 2012.

– Humphrey!

– Ja, herr statsråd?

– Har du fått tak i noen som kan ta pengene vi satte av til selvforsvarskurs for jenter?

– Nei, herr statsråd. Det viser seg at du kjenner personlig alle som driver med slikt i landet.

– Og?

– Vel… det ser vel ikke helt bra ut om departementet gir penger til de som kjenner statsråden.

– Selv når det ikke finnes noen andre?

– Da er det bedre, statsråd, at vi heller lar være. Får mediene snusen i dette, vil det bli slått stort opp og alvorlige, snakkende hoder på TV vil kalle det «korrupsjon».

– Nei, virkelig, Humphrey. Det finnes jenter der ute som trenger kurs i ballespark og å rope «nei» så høyt at det høres ut av et hotellrom. Og det er jo ingen som beriker seg selv her.

– Javel, herr statsråd. Jeg gir Dagbladet beskjed.

– Hva behager?

– Jeg mener… jeg gir Jenteforsvaret beskjed.

[Få år tidligere, på statsministerens kontor.]

– Humphrey!

– Ja, herr statsminister?

– Jeg spiste middag med Rune i går. Han og banken hans vil ha penger. Hvor mange penger kan vi gi ham?

– Og med «ham» mener du «DnB Nor»?

– Naturligvis. Hva annet skulle det bety?

– Er du sikker på at dette er en god idé, statsminister? Å gi milliarder i kriselån til en bankdirektør som er din egen forlover? Er du egentlig habil til å foreta en slik beslutning?

– Habilitet! Jeg, Gerhardsens og Brundtlands sønn, den enbårne, inhabil? Jeg, statsrådenes statsminister, sosialdemokratiets vokter, hyrdenes hyrde, påvirket av egne ønsker? For en latterlig idé.

– Javel, herr statsminister. Jeg gir finansministeren beskjed.

– Hva behager?

– Jeg mener… jeg går til kommunikasjonsavdelingen og lager en pressepakke for å lekke saken, slik at vi får plantet kommentarartiklene om din statsmannsaktige evne til å forhindre kriser gjennom dine modige og effektive beslutninger i en krisetid.

– Godt, Humphrey. Du er en lojal mann.